To år - og veldig gammel

Teknisk Museum vil gjerne ha mobiltelefonen min. Jeg kjøpte den for to år siden.

Den er litt utrendy, den her, konstaterer Beate Frey Zubi, da jeg overrekker henne min to år gamle mobiltelefon, og hun veier den gamle klumpen av en Nokia 1611 i handa si.

Hun er daglig leder for hovedutstillingen på Telemuseet ved Teknisk Museum. Stedet der femåringer stikker alle fingrene inn i hullene på gamle, grå telefoner fordi de ikke aner hvordan de skal bruke en tallskive. Stedet der nitti prosent av niendeklassingene på besøk har ønsket seg mobiltelefon i konfirmasjonsgave.

Kristian Nordahl er også her. Han kaller hovedoppgaven sin i sosiologi for «Takt og tone med mobiltelefon», tar et raskt blikk på telefonen min og karakteriserer den taktfullt:

- Telefonkiosk.

VI GÅR OPP EN TRAPP til utstillingen for mobiltelefoner.

- Da den kom, var den sikkert et statussymbol, sier Kristian Nordahl.

Han snakker ikke om min telefon, men om en annen museumsgjenstand:

«Den kompakte konstruksjonen og den enkle installasjonsmåten gjør Siemens mobiltelefon virkelig mobil,» skryter brosjyren. Kofferten med mobiltelefonen - som veier over 20 kilo - har de vitale mål 47 x 36 x 11 centimeter. Også min telefon er for diger i dag.

LIKE VED EN 4,5 KILO TUNG museumstelefon fra 1984 begynner det å kime i baklomma til Beate Frey Zubi. Hun fisker fram en Ericsson og slår av lyden. Telefonen hennes har levd i ni år.

- Den sosiale levetida er ikke så lang, sier Kristian og snakker om kulhetsfaktor. Nokia og Ericsson regner med at den typiske kunden bruker en telefon i halv-annet til to år før han kvitter seg med den, men Frey Zubi unnskylder seg med at telefonen tilhører jobben.

Og da er den jo på museum, uansett.

APPARATET MITT ER FRA den tida da man kunne finne en møkkete tomflaske i grøftekanten og bytte pantepengene i to karameller eller i en mobiltelefon. Det var i august 1997.

Nå overrekker jeg telefonen til Beate Frey Zubi sammen med laderen og bruksanvisningen. Det er litt høytidelig foran sentralbordet fra forrige århundre og modellen av en telefonoperatør. Operatørene jobbet for 30 år siden også, for å gi 703 svært spesielt interesserte mobilbrukerne i Norge kontakt med andre.

I dag har annenhver nordmann mobil-telefon.

Forskerne deler eierne i tre grupper. De eldste vil ha en ekstra trygghet på hytta eller i hagen. Foreldregenerasjonen ringer for å be ektefellen kjøpe en liter lettmelk på veien hjem. Og de unge gjør avtaler med tekstmeldinger og styrker tilhørligheten i gruppa. Det er den siste gruppa som bytter modeller ofte. Om de ikke får høre om klassefesten, er det ikke fordi ingen får tak i dem.

- SNART FÅR VI ET MININETTVERK rundt kroppen, sier Rich Ling og tegner et usynlig felt med hendene sine. Han er seniorforsker i Telenor Forskning og Utvikling.

- Da kan du ta et bilde med kameraet ditt, sende det til pc-en din og videre til onkel i Amerika via Internett uten å være i nærheten av en ledning eller stikkontakt. Du kan bruke telefonen bare med ørepropp og en tynn mikrofonstang, helt uten ledninger.

- Dessuten får vi mye raskere overføring, sier Ling.

I tillegg til at mobiltelefonene justerer seg til Internett, tilpasser internettet seg mobiltelefoner. Til sammen gjør det at signalene går mye fortere, og da kommer det nye tilbud. Straks kan du bruke mobiltelefonen til å gå på nettet, lese kinoprogrammet og bestille billetter.

Om det går som Ericsson tror, blir det morsommere med tåke på Gardermoen om noen år. Da kan du bruke ventetida til å laste ned en hel film med mobiltelefonen og se den på skjermen til den bærbare pc-en. Dessuten kan du bruke mobiltelefonen til å betale for popkorn og brus fra automaten i hjørnet.

MEN MIN TELEFON kommer aldri til å se «Fredag den 13.» eller «Motorsagmassakren». Den har en dystrere framtid.

Beate Frey Zubi gir mobiltelefonen min videre til fagsjef Terje Ellefsen. Den skal ikke stilles ut, forteller han litt skuffende, for da blir den så fort slitt, men de er veldig glade for å ha den i magasinet sitt. Der skal den ligge som en påminnelse om teknologien som en gang var, og der skal den forvitre. Mobiltelefoner er definitivt en forbruksvare.

- Om hundre år er denne bare til å børste opp. Plast er umulig å ta vare på, forklarer han, og nikker litt dystert mot telefonen jeg har gitt dem:

- Det beste er å legge den i en kald, mørk kjeller.

Så stor var mobiltelefonen min for to år siden. Den ser selvfølgelig like stor nå, men den virker uendelig mye mer klumpete i dag.