To dialekter

Tanke-, finger- og assosiasjonshastigheter i utvalg.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

Bugge Wesseltoft Stillferdige, mørke refleksjoner over humanitetens nederlag. CD: Balke åpner med å stryke på pianostrengene og legge en skiftende harmonisky under en liten tonerekke-meditasjon. Dette grepet, med alternative pianoklanger og enkle, toneutmeislede melodier beholder han gjennom mye av den timelange plata, men som den perkusjonisten han (også) er, kombinerer han den klanglige leken med en rytmisk. Dette gjør den egentlig ganske stillferdige musiseringen dynamisk og engasjerende, som en musikalsk klappjakt skiftesvis rundt hjørner og gjennom trange smug, eller som vandringer gjennom vide, morgenrøde landskap.

Vakkert

Mer enn som en jazzpianist framstår Balke som en pianist/komponist som kommer fra jazzen, men bruker erfaringene og tilnærmingsmåter derfra i et uttrykk som i mangel på mer presis betegnelse kan kalles samtidsmusikalsk. «Naiv» og «vakker» harmonikk og enkel melodikk forenes med dissonanser og abstraksjoner, grensene mellom improvisasjon og noterte forløp er – om de finnes – usynlige, men Balkes etterklangsyngende tonevandringer – eller hastigheter, som tittelen sier – virker iallfall stream of consciousness-aktige, frambrakt som de er av en musikalsk bevissthet som er i ferd med å gjøre Jon Balke til en av ECMs mest engasjerende musikkmakere.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer