DEBATT

To feil og seks forslag til løsninger i budsjettdramaet

For å rette opp feilene trengs det tiltak som gjør bilpakken mer klimavennlig, og tiltak som gjør bilpakken mer bilistvennlig, uten at klimaeffekten forsvinner.

LITEN EFFEKT: Budsjettforhandlingene har strandet på den såkalte bilpakka, som blant annet innebærer en økning i avgiftene på bensin og diesel. Bildet er fra 2008, da den høye oljeprisen sørget for bensinpriser som er høyere enn i dag. Foto: Ned Alley / Scanpix
LITEN EFFEKT: Budsjettforhandlingene har strandet på den såkalte bilpakka, som blant annet innebærer en økning i avgiftene på bensin og diesel. Bildet er fra 2008, da den høye oljeprisen sørget for bensinpriser som er høyere enn i dag. Foto: Ned Alley / Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

Nå som Venstre og Krf har brutt forhandlingene om budsjettet, har Erna Solberg en siste mulighet til å komme med forslag for å prøve å redde budsjettet, regjeringen og det borgerlige samarbeidet. Basert på det som har kommet ut om forhandlingene virker det som om Regjeringen og samarbeidspartiene har begått hver sin store feil i forhandlingene. Regjeringen har ikke tatt behovet for reelle utslippsreduksjoner tilstrekkelig seriøst, og samarbeidspartiene har vært for negative til avgiftslettelser til bilister som ikke går utover klimaet.

Selv om det er umulig for utenforstående å vite om det er disse feilene som har vært problemet internt i forhandlingene, og å vite hva som har vært oppe som løsninger, tar jeg meg friheten å foreslå seks løsninger som sammen bidrar til å rette opp de to feilene.

Feilen Regjeringen har gjort er å ikke gjøre nok for å oppnå reelle utslippsreduksjoner i transportsektoren. Behovet for det er ikke noe som har oppstått fordi de må få med Venstre på en budsjettenighet. Det oppsto den dagen Regjeringen bestemte seg for å inngå et forpliktende klimasamarbeid med EU. Det samarbeidet krever at Norge reduserer utslippene fra såkalt ikke-kvotepliktig sektor, som i all hovedsak består av transport og landbruk, med rundt 40 prosent innen 2030. Men allerede i 2021 må utslippene være lavere enn i dag, og de må gå ned hvert år deretter. At det er dyrt og vanskelig å redusere utslipp fra transportsektoren er en relevant innvending mot et mål som innebærer at utslippene må reduseres nettopp der, men den innvendingen er irrelevant når vi først har bundet oss til denne politikken.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer