KOMMENTARER

To folk - ett land

Samene er et folk, og vil at det skal gå fram av Grunnloven. Det er et rimelig krav, skriver Gudleiv Forr.

ET NORSK FOLK: Kongeparet avsluttet tredagersturen i Finnmark tidligere i sommer med en folkefest i Varangerbotn, i Nesseby kommune. De besøkte Varanger samiske  museum. Koret Untak synger. Foto: Terje Bendiksby / NTB Scanpix
ET NORSK FOLK: Kongeparet avsluttet tredagersturen i Finnmark tidligere i sommer med en folkefest i Varangerbotn, i Nesseby kommune. De besøkte Varanger samiske museum. Koret Untak synger. Foto: Terje Bendiksby / NTB Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert
Sist oppdatert

«Den norske staten er grunnlagt på to folks territorium - samer og nordmenn».

Denne formuleringen går igjen i ulike varianter i en rekke offisielle norske dokumenter. Men hvordan skal denne realiteten formuleres i Grunnloven? Det kan det bli politisk strid om når Sametinget nå vil foreslå endringer i den såkalte sameparagrafen.

Fra 1988 til i fjor sto det der, som paragraf 110a - at «Det paaligger Statens Myndigheter at lægge forholdene til Rette for at den samiske Folkegruppe kan sikre og udvikle sit Sprog, sin Kultur og sit Samfundsliv». Etter fornyelsen, fornorskingen og omredigeringen av Grunnloven i fjor, ble paragrafen flyttet til nr. 108. Men forslagene om omformuleringer av «den samiske folkegruppe» til enten «det samiske folk» eller «samene som urfolk» falt fordi Høyre og Fremskrittspartiet stemte imot.

Sametinget er imidlertid ikke tilfreds med formuleringen «den samiske folkegruppe», og arbeider videre med en ny formulering. Nyansene i begrepene kan synes ubetydelige. Men de har sammenheng med et omfattende internasjonalt samarbeid for å sikre at «urfolk» har de samme rettighetene som majoritetsfolket.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer