SMITTSOMT MOT:  Demonstranter med plakater med bilder av varslerne Bradley Manning (t.v.) og Edward Snowden. Til tross for folkelig støtte er de begge temmelig alene og utstøtt for å ha rystet systemet i verdens største supermakt. Foto:  EPA/KAY NIETFELD/NTB Scanpix
SMITTSOMT MOT: Demonstranter med plakater med bilder av varslerne Bradley Manning (t.v.) og Edward Snowden. Til tross for folkelig støtte er de begge temmelig alene og utstøtt for å ha rystet systemet i verdens største supermakt. Foto: EPA/KAY NIETFELD/NTB ScanpixVis mer

To folkefiender

Få amerikanere er blitt så demonisert av landets myndigheter som spiontiltalte Bradley Manning. Edward Snowden er i ferd med å lide samme skjebne.

Kommentar

NEW YORK (Dagbladet): For tilhengerne er Bradley Manning (24) en modig varsler som avslørte groteske amerikanske krigsforbrytelser. For USAs myndigheter er han en quisling som bør sitte resten av livet i fengsel. Rettssaken mot ham startet nylig, over tre år etter at han ble arrestert.

Som ung idealist vervet Manning seg til hæren. Han ble etterretningsanalytiker og fikk tilgang til hemmeligstemplede dokumenter som viste amerikanske krigsforbrytelser i Irak og Afghanistan. Det sjokkerte ham, og han fikk et sterkt behov for å utnytte sin tilgang til å gjøre noe. I februar 2010 begynte Wikileaks å offentliggjøre de enorme mengdene med dokumenter, som han skaffet til veie. Resultatet var store overskrifter verden over og en storstilt kildejakt i det amerikanske forsvaret. I mai 2010 ble Manning arrestert.

Behandlingen av den spede unge mannen på 1,57 meter har framstått særdeles brutal. Hæren, som hadde ham i sin varetekt, satte ham under intens overvåking fordi de mente det var fare for at han ville skade seg selv. Dette selv om psykiateren som undersøkte ham, mente det ikke var nødvendig. Dermed måtte Manning tilbringe de første månedene i en knøttliten celle uten vinduer. Han fikk ikke snakke med andre fanger og måtte holde seg synlig for vaktene til enhver tid.
I mars 2011 skal han ha spøkt med vaktene om at han kunne skade seg med strikken i boxershortsen. De så ikke humoren, og påla ham deretter å sove og stille til inspeksjon naken. Behandlingen vakte sterke internasjonale protester. FNs spesialrapportør for tortur konkluderte med at Manning var utsatt for en «grusom, umenneskelig og nedbrytende behandling i en overdreven og langvarig isolasjon». Men president Barack Obama hevdet hardnakket at Manning bare ble behandlet slik av hensyn til sin egen sikkerhet. Til slutt ble han likevel overført til mer normale varetektsforhold.

I rettssaken har ikke aktoratet ikke vist noen nåde. Manning har allerede sagt seg skyldig i tiltalepunkter som har en strafferamme på 20 års fengsel, men myndighetene vil ha ham dømt for spionasje, som kan gi livstid i fengsel. Denne uka skal forsvarerne hans begynne sin prosedyre.

Saken til spionsiktede Edward Snowden (30) har flere likhetstrekk. Den tidligere CIA-ansatte er på rømmen etter å ha lekket informasjon om det topphemmelige overvåkingsprogrammet til National Security Agency (NSA). Lekkasjen avslørte mer omfattende overvåking av både amerikanske borgere og andre land enn de fleste hadde kunnet forestille seg. Det har sendt sjokkbølger verden over og diplomatisk trøbbel mellom USA og landets nærmeste allierte. Som Manning oppfattes Snowden av tilhengerne som en heltemodig varsler som avslørte noen av de mørkeste og mest ubehagelige sannhetene om USAs altomfattende krig mot terror. Samtidig nøler ikke amerikanske myndigheter med å framstille også ham som en landsforræder. Obama-administrasjonen har dessuten lagt et voldsomt press på landene hvor Snowden søker politisk asyl. De vil ha ham til USA slik at de kan dømme også ham til livsvarig fengsel for spionasje.

Samtidig er det noen forskjeller mellom Manning og Snowden. Manning lekket enorme mengder dokumenter på en ukritisk og temmelig vilkårlig måte. Snowden lekket bare dokumenter knyttet til overvåkingsprogrammet han ønsket å avsløre. Dermed er det lettere for Snowden å forsvare sine handlinger som en form for sivil ulydighet, mens Mannings lekkasjer raskere kan beskyldes for å ha ført til alle mulige alvorlige konsekvenser for USA.

Både Manning og Snowden har utvilsomt brutt amerikanske lover, men de har samtidig sørget for at verden har fått vite noen viktige og ubehagelige sannheter om hvordan den amerikanske krigs- og etterretningsmaskinen fungerer. De har dessuten fått nobelprisvinneren Obama til å vise seg som noe helt annet enn en fredsdue som kom etter krigshauken George W. Bush. Tvert imot framstår Obama stadig tydeligere som en særdeles pragmatisk og kynisk maktpolitiker i krigen mot terror, og som en som er villig til å gå svært langt for å forfølge dem som trosser ham.

Til tross for stor folkelig støtte står både Snowden og Manning nå temmelig alene og utstøtt. Det er straffen etter at de nærmest på egen hånd klarte å ryste verdens eneste supermakt. Spørsmålet er imidlertid om godeste Henrik Ibsen hadde rett da han hevdet at «den sterkeste mann i verden, det er han som står mest alene».

Lik Dagbladet Meninger på Facebook