SHOW: Før pause er der langt mellom de gode poengene.

Her er kos og gemyttlighet, ikke minst i Per Inge Torkelsens nostalgiske bilferiekåseri og mildt underholdende digresjoner, og her er én, bare én, showstopper (Dag Schreiner i et dobbelt nummer som pave).

Etter pause står fulltrefferne - tekstlig og scenisk - i kø.

Løyer La oss inkludere en saksopplysning for de dialektforvirrede: En løgnas, på stavangerdialekt, er en løyerlig person, en artigkar eller en original, ikke en løgner. Han kan være det óg (han er helst en han), men det viktigste er at han er en klovn.

Klovner er Løgnaslagets tre, enten de bedriver verbalkomikk med digresjoner (en Torkelsen-spesialitet), utkledningsrevy (nevnte pavenummer med Schreiner kan brukes som skoleeksempel på hvor tonesettende et kostyme kan være) eller parodi (Rune Andersen nevnt, ingen glemt).

Fem år har gått siden forrige show med Løgnaslaget. Løgnasrevy, kaller de det i Stavanger, der løgnasene er så sentrale at de krever sitt eget sjangerbegrep.

For oss som ikke er fra Stavanger kan det nevnes at sjangerblanding er et særlig kjennetegn.