Debatt: Mor og karrierekvinne

To generasjoner i tidsklemma

Dagens mødre er ikke bare karrierekvinner i tidsklemma: I gjennomsnitt har de like mye fritid som forrige generasjon mødre, og de bruker mer tid på aktivt omsorgsarbeid for barna sine.

MER TID NÅ: Dagens mødre bruker faktisk litt mer tid på aktivt omsorgsarbeid for barna, sammenliknet med i 1970. Da regner vi bare med tid hvor det å ta seg av barn er hovedaktiviteten.

Forrige generasjon mødre var nok sammen med barna sine flere timer om dagen, men da ofte mens de gjorde andre arbeidsoppgaver, skriver kronikkforfatterne. Foto: Shutterstock / NTB Scanpix
MER TID NÅ: Dagens mødre bruker faktisk litt mer tid på aktivt omsorgsarbeid for barna, sammenliknet med i 1970. Da regner vi bare med tid hvor det å ta seg av barn er hovedaktiviteten. Forrige generasjon mødre var nok sammen med barna sine flere timer om dagen, men da ofte mens de gjorde andre arbeidsoppgaver, skriver kronikkforfatterne. Foto: Shutterstock / NTB ScanpixVis mer
Meninger

I diskusjonene om fedrekvote, sekstimersdag og kvinners deltidsarbeid, tar vi det ofte for gitt at dagens småbarnsmødre er i en helt annen situasjon enn det deres egne mødre engang var.

Men på noen områder er mødrene som i dag prøver å balansere arbeidsliv og familie, mer like sine egne mødre enn mange tror. Vi som skriver dette er begge samfunnsforskere, men også mor og datter, født i henholdsvis 1942 og 1974. Vi representerer dermed to forskjellige generasjoner mødre. Arbeidsliv og familie har artet seg ganske så forskjellig for våre generasjoner, men noe er også overraskende likt.

Blant kvinnene født på 1930- og 40-tallet var det ikke så mange som jobbet fulltid da de hadde små barn. Men heltidshusmødre hele livet var de likevel ikke. Fordi de tok lite utdanning, hadde mange rukket å jobbe flere år før de giftet seg og fikk barn. Noen jobbet deltid, og ettersom barna ble større gikk de fleste tilbake til yrkeslivet. Flere grep også mulighetene til å skaffe seg mer utdanning.

Heller ikke blant dagens mødre er det slik at alle jobber fullt. Nærmere fire av ti yrkesaktive kvinner jobber deltid. Når vi så legger til at det også er familier hvor far jobber redusert eller mor ikke jobber, finner vi at det faktisk bare er omtrent halvparten av dagens barnefamilier som har to foreldre i full jobb. Den moderne historien om tidsklemma hvor familien skal sjonglere to fulle jobber og barneomsorg er altså slett ikke gyldig for alle.

I 1970 var to av tre kvinner hjemme på heltid. Men selv om svært få mødre i dag svarer at de regner seg som hjemmearbeidende når forskerne spør, betyr det ikke at det har blitt helt tomt i norske hjem på dagtid. Blant gifte og samboende kvinner mellom 25 og 59 år er det fremdeles nesten én av ti som ikke er yrkesaktiv eller jobber relativt lite. Årsakene til at de er hjemme er sammensatte. I mange tilfeller handler det vel så mye om helseutfordringer som om et bevisst valg om å være husmor.

Tidsklemma er et nyord, men har dagens mødre egentlig så mye dårligere tid enn det deres egne mødre hadde? De som var mødre i 1970 brukte rett nok mindre tid på inntektsgivende arbeid enn mødre i dag: en drøy time per dag i gjennomsnitt versus tre og en halv time i dag. Det virker kanskje lite, men i disse beregningene er alle ferie- og fridager regnet inn.

Men mødrene i dag bruker mindre tid på husarbeid: to timer i gjennomsnitt per dag, mens forrige generasjon brukte hele fem timer. Samtidig ser vi at fedrene bruker mer tid på husarbeid, selv om de fremdeles gjør klart mindre enn kvinnene.

Fordelingen av arbeidet har altså endret seg, både mellom kjønnene og når det gjelder hvor mye tid vi jobber hjemme versus tid brukt i arbeidslivet. Opplevelse av tid er subjektivt. Men ut fra tallene som mødrene selv har oppgitt, har ikke dagens mødre så mye dårligere tid enn det deres egne mødre hadde i samme livsfase.

Mødre i dag blir ofte kritisert for å jobbe så mye at de ikke har tid til barna sine. Men dagens mødre bruker faktisk litt mer tid på aktivt omsorgsarbeid for barna, sammenliknet med gjennomsnittsmoren i 1970. Da regner vi bare med tid hvor det å ta seg av barn er hovedaktiviteten, ikke noe en gjør ved siden av annet arbeid.

Forrige generasjon mødre var nok sammen med barna sine flere timer om dagen, men ofte var det å ta seg av barna, noe en gjorde ved siden av andre arbeidsoppgaver som å lage mat, gjøre rent og vaske tøy.

Selvsagt finnes det også klare ulikheter mellom de to generasjonene mødre. Dagens mødre får barn seinere i livet, men ikke så seint som pressen gjerne framstiller det. 83 prosent har blitt mødre innen 35-års alder, versus 89 prosent i mødregenerasjonen.

Etter at de har fått barn, kan dagens foreldre se fram mot nærmere ett års foreldrepermisjon. Fikk du barn i 1970, hadde du ikke rett til mer enn tre måneder. Og barnehageplass var et nesten uoppnåelig gode. I 1970 hadde bare fire prosent av alle barn heltidsbarnehage. I dag er du så godt som sikret barnehageplass om du ønsker det, selv om noen må vente noen måneder.

Dagens mødre har også mer omskiftelige samliv enn sine mødre. Fortsetter de i samme takt, vil fire av ti ha blitt skilt 30 år etter at de giftet seg mot bare én av fire i bestemor-generasjonen. Men så ustabile samliv som media ofte framstiller det, har selv ikke dagens mødre. Én av fire har riktignok opplevd mer enn ett samliv, men da telles alt med – også samboerskap som gjerne inngås som en test på om samlivet er liv laga.

Store tall og statistikker dekker over at det finnes et mangfold av familieformer. I boka Mamma i balanse (Elnan og Fekjær 2019) møter vi gjennom intervjuer ti mødre, kvinner for hvem tilpasningen mellom arbeidsliv og familie arter seg ganske forskjellig. Det kan gi nyttig kunnskap for alle oss som diskuterer arbeid- og familieliv, og for dem som skal legge til rette for dagens og morgendagens familier.

Vi vet av egen erfaring at å være mor i dag på mange måter er annerledes enn for noen få tiår siden. Men når vi som mor og datter sammenlikner våre liv, finner vi også mange likhetstrekk. Og vi erkjenner at våre familie- og yrkesliv langt på vei er et resultat av de historiske rammebetingelsene vi lever under.

Dagens samfunn beskrives ofte som en arena for individuelle valg der enhver selv kan velge hvordan de vil leve sine liv. Men det er idealet. For begge de generasjonene vi har tatt for oss, preges tilpasningen mellom familie- og yrkesliv av hvordan samfunnet har hindret eller lagt til rette for hvordan kvinner kan kombinere familie og jobb.

KVINNEDAGEN: Hør Marie Simonsens tale til kvinner og menn på kvinnedagen. Marie Simonsen er Dagbladets kommentator, som nylig fikk Fredrikkeprisen, Norske Kvinners Sanitetsforenings (NKS) hederspris, for sitt engasjement for likestilling. Video: Ingrid Cogorno Vis mer