To hårete høyttalere

De er ganske ekstreme på hårfronten. Deler vi Ninas manke på to, får også Erik det lange, flagrende håret han drømmer om når han kjører cabriolet. Ellers oppfører de seg som et gammelt ektepar, med eget stammespråk og høylytte krangler. Du får det i «Stereo».

- HVORDAN HAVNET EN seriøs kar fra «Dagsnytt atten», sammen med to raringer fra «Mamarazzi», Nina og radiohumoristen Christine Koht, i et reint kulturprogram?

ERIK:- Man har da flere sider! Og en slik sjanse kunne jeg ikke la gå fra meg. Når ting oppleves litt konformt, så tror jeg det er viktig å bryte ut og gjøre noe annet en stund. Enten det er å reise ett år i Mellom-Amerika eller gå på audition for å se om man passer sammen med Nina. Så jeg gikk, ble testet og plukket ut. Det ble kjærlighet, og i løpet av to uker var vi som et gammelt ektepar. Det viste seg at vi har flere felles venner, bor i samme kvartal, vanker på de samme stedene og nå kjører vi pinadø til jobb sammen i Ninas røde bil. Vi tilogmed krangler som et gammelt ektepar. Det blir litt mye for enkelte.

NINA:- Det er blitt nært. Vi har en egen kommunikasjonskode. Ikke helt hakkespettspråk, men...

ERIK:- Vi jobber jo sammen hele tida...

NINA:- ...og ser hverandre i helgene, går i teater og treffes både her og der. Det er en liten by.

ERIK:- Når vi kjører sammen til jobb snakker vi om hva vi har gjort siden sist, og på vei hjem evaluerer vi sendingen. Kanskje vi skulle skrive overtid for alle bilturene?

NINA:- Hvis vi trekker ifra minuttene jeg bruker på å kjøpe ferskt brød på kiosken!

Da «Stereo-ekteskapet hadde vart noen måneder, adopterte de et barn, radiohumorist Christine Koht.

NINA:- Vi ba om barn, og fikk næradoptere et. Er ikke det måten å redde et ekteskap på, da?

- FOLK SKAL BLI litt klokere, og de skal få le litt, svarer Erik, når vi vil vite hvilke ambisjoner de har med «Stereo».

- Og av og til håper jeg vi presenterer stoff med uventede vinklinger, at det kommer andre og spennende ting ut av intervjuobjekter folk har sett tusen ganger før i andre sammenhenger. Og så liker vi å presentere norsk kulturliv! Uten at noen får angstkløe av ordet kultur . Jeg synes vi begynner å nærme oss et program som er ferdigzappet. Vi kommer med noe nytt i det øyeblikk folk kanskje begynner å kjede seg, antar Nina.

ERIK:- Ellers tror vi folk tåler litt lange samtaler. Der er vår egen generasjon undervurdert!

- Hvilke seertall drømmer dere om? Hva kunne de vært på en riksdekkende kanal?

ERIK:- Vi er radiofolk, og utrolig lite opptatt av ratings. Vi blir gale av rating, og litt oppgitt over at det er blitt en måleenhet for kvalitet. Vi har verken reklame før eller etter sending og er ikke avhengige av annonsørers velvilje.

- Frihet, muligheten til å gjøre noe med riktig og viktig innhold, er det som betyr noe, men jeg synes alle burde skaffe seg NRK2, som er så braaa! reklamerer Nina.

- Dere TV-eksponeres åtte timer ukentlig. Det er mer enn noen andre kolleger. Blir det slitsomt å gå ut?

NINA:- Man styrer veldig mye av «kjendispakka» sjøl. Vi sier nei til en god del ting. Vi stiller i de mediene vi ønsker og har hørt historier om hvordan enkelte blader kan misbruke en, sette på trykk historier uten at man sjøl har medvirket.

ERIK:- Det er vel en fare for at folk blir lei trynene våre. Det er en grense for hvor lenge vi kan holde på.

NINA:- Ansiktsslitasjen er ikke så stor på NRK2, fordi de store seermassene ikke er der...

ERIK: - Men man blir alltid overrasket i starten når man blir gjenkjent. På alle merkelige steder. Men det har ikke vært noen slitsom opplevelse. Tilbakemeldingene er hyggelige, til og med fyllerøret!

NINA: - Det å skulle gi slipp på min anonymitet var en av de største kamelene jeg måtte svelge. Jeg elsker radio, fordi det er så anonymt. For meg er det litt av et mysterium å høre om alle ungdommene som bare drømmer om å bli kjent. Det er en underlig målestokk å ha på seg sjøl...

ERIK:- I intervjusammenhenger snakker vi om programmene, om vårt samarbeid, om teamet og journalistikken. Vi har bevisst holdt oss unna det private.

NINA: - Og jeg har endelig lært forskjellen mellom privat og personlig .

- PERSONLIG ER DET ikke, men litt kinkig likevel:

- Blir kulturen skikkelig behandlet i NRK?

ERIK: Tjaa, nææii! Den blir vel litt stemoderlig behandlet. Se hvor lenge de har prøvd å få til et musikkmagasin og et filmmagasin! Vi har jo både musikk og film i «Stereo», men disse stoffområdene er så omfattende at de trenger egne program. Og så synes jeg en del sjefer er utrolig utålmodige. De lar ikke et konsept få sette seg før det blir tatt av plakaten.

- Ja, dere har hatt 21 kulturprogramforgjengere på få år...

NINA: - Det mangler litt is i magen, vilje til å la folk bli kjent med konseptet og innholdet. Kulturavdelingen er gjennomsyret av folk med stor kulturkunnskap, i alle generasjoner, fra 20 til pensjonsalder. Men det er noe med kulturprogramformen... NRK krever noe av tålmodigheten til seeren. Det er en tro på at folk finner stoffet verdig.

- Hvor lenge lever Stereo? Har dere fått signaler?

NINA: - Den diskusjonen skal vi inn i før sommeren. Det er bestemt at Stereo skal fortsette, men ikke i hvilken form. Sjøl tar vi sommerferie fra 16. mai. Det kan hende det blir en fest. Dette er nemlig redaksjonen som ikke er redd for å feste. Går vel glipp av barnetoget enda en gang, ha ha!

ERIK: - Men egentlig er dette et utrolig usosialt liv! Å jobbe fire av ukas kvelder, møter og research... Det er ikke mye tid til sosialt liv ved siden av. Det er grenser for hvor lange man kan holde det gående på denne måten.

NINA: - Jeg går og håper at vennene mine er tålmodige og vil vente til 19. mai! Da er det nye tider, frikvelder!

HVA SKAL TIL FOR å stoppe «Stereo»? Dere har ledet programmet med punktert lunge, 40 i feber og nesa i en klut...

NINA: - Lungepunkteringen stoppet jo Erik, etterhvert. Sjøl har jeg gjort et par intervjuer med 40+ i feber. Jeg trodde jeg sto på en båt... Jo, det skal noe til for å stoppe oss. Vi kan være ganske sjuke før sending, men når rødlyset kommer på går det meste. Men hvis en av våre nærmeste er sjuk, er det noe helt annet.

ERIK: - Hadde det vært snakk om en annen jobb, hadde vi nok vært borte vi også. Nå tar vi ikke pause, sjøl om vi kan være utkjørt. Vi er forresten blitt gode på små triks som hvordan man unngår forkjølelse. C-vitaminer, ginseng og kosttilskudd osv.

- Så dopingtesten ville slått, ut hvis det var 5-mila og ikke «Stereo» det var snakk om?

BEGGE: - Helt sikkert.

FAVORITTER M.M...

Nina Stensrud Martin:

Favorittprogram: «I afton Lantz» på Svensk Kanal 1 og «Musikbyrån» på samme kanal. Folk ser altfor lite svensk TV. Og så «Hard Talk» med Tim Sebastian på BBC World.

Favorittprogramleder: Annika Lantz og Per Sinding-Larsen. Jeg har eksamen i svensk... som en del av mellomfag i nordisk. Blir mye svensk TV for meg, vokst opp med svenskeantenne og greier.

Favorittmat: Sushi! Betingelsesløst.

Favorittdrikke: Jeg drikker ikke sprit, men vin. Jan Vardøen har tipset meg om gode druer. Nå jakter jeg viner basert på Pinot Grigio- og Tempranillo-druer.

Favorittmusikk : Glad for det spørsmålet! Vi har Kent i studio i dag! Jeg gruer så jævlig for å intervjue dem fordi jeg er så fan. Nesten litt på groupie-hakket... Det er så genialt med deres kombinasjon av bra poesi og myk, massiv gitarrock.

Favorittlitteratur: Jeg leser mest dikt. Veldig glad i min onkels, Gene Dalbys, ting. Og Hans Børli. Og Hari Kunzru. Og snart må verden oppdage Nils Øyvind Haagensen, som kommer til å få Nobelpris om få år!

Favorittfilm: Romantiske komedier fra New York! Woody Allen, «Serendipity». Jeg elsker New York, nemlig. «Barton Fink» også selvfølgelig.

Beste TV-minne: Det må være da jeg fikk snakke med Jens Stoltenberg om vår felles sjukdom, Bechterevs.

Verste TV-minne: «Stereo»\'s sending nummer 90, da alt skar seg.

Erik Aasheim:

Favorittprogram: «Absolutely Fabulous», uten tvil. Fordi de har en sinnssykt skrullete humor. Jeg ler og ler, selv om jeg har sett alt seks ganger før.

Favorittprogramleder: - Programlederne i «Dagsnytt 18». Alle! Det er mine gamle kolleger.

Favorittmat: - Jeg elsker å lage og spise god mat. Hva som er best er helt humøravhengig. Men det må ha noe gourmetaktig over seg. Jeg er utrolig svak for lam.

Favorittdrikke: Kubanske mojitos og rødvin fra Bourgogne.

Favorittlitteratur: - Har nettopp hatt et Hamsun-rush. Dessuten, ingen ting er som en god krim.

Favorittfilm: «Priest» gjorde usedvanlig inntrykk. Om en homofil prest i en engelsk kirke, om skyld og skam og frigjøring. Veldig flott.

Beste TV-minne: - Det var veldig gøy å bli tegnet av Arne Nøst på direkten!

Verste TV-minne - Vår sending nummer 90 var en katastrofe. Teknikken sviktet. Mikrofonene falt av. Vi visste ikke om vi var på lufta eller ei. Alle løp skrikende rundt i studio.

Nina Stensrud Martin og Erik AAsheim er aktuelle med «Stereo» mandag til torsdag på NRK2, med repriser på NRK1.

<B>TV-INTERVJUET:</B>: Nina Stensrud Martin : 29 : gift : bor på tøyen : kjører mitsubishi colt mirage glxi tv-intervjuet: Erik Aasheim : 34 : ugift : bor på tøyen : kjører : vw polo og sykkel.