SKJEBNEKAMPEN: Her, under kampen mot Tsjekkia fredag, ble Per Mathias Høgmos skjebne som landslagstrener beseglet. - Høgmo har i beste fall vinglet mellom mange forskjellige spillestiler, nærmest ytterpunkter, eller ikke hatt noen spillestil i det hele tatt, skriver Andreas Selliaas. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix
SKJEBNEKAMPEN: Her, under kampen mot Tsjekkia fredag, ble Per Mathias Høgmos skjebne som landslagstrener beseglet. - Høgmo har i beste fall vinglet mellom mange forskjellige spillestiler, nærmest ytterpunkter, eller ikke hatt noen spillestil i det hele tatt, skriver Andreas Selliaas. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpixVis mer

To landslag uten trenere

Med Per-Mathias Høgmos avgang står begge de norske a-landslagene i fotball uten trener. I tillegg står NFF uten generalsekretær. Det er ikke bare sportslig krise, vi snakker om systemkrise.

Meninger

Herrelandslagets dårlige resultater det siste året er ikke bare et resultat av en vinglete trener, men er også et resultat av at støtteapparatet rundt landslagstreneren ikke har hatt evner eller makt til å bidra til riktige og viktige korrigeringer når landslagstoget har sporet av. En landslagstrener med sterke meninger om eget arbeid har enten hatt en gjeng med likesinnede rundt seg og/eller en gruppe som har holdt sine faglige innspill om hvordan man skulle justere kursen for seg selv. Hvordan havnet vi der?

Jobben som landslagstrener er egentlig ganske enkel. De lever av én ting: Resultater. Og for å få gode resultater som norsk landslagstrener må du spille effektiv fotball og/eller dyrke en stil som passer det norske spillermateriellet. Per-Mathias Høgmo og den nylig avgåtte dametreneren Roger Finjord har i beste fall vinglet mellom mange forskjellige spillestiler, nærmest ytterpunkter, eller ikke hatt noen spillestil i det hele tatt. Og selv om damelandslaget har spilt mesterskap (og overpresterte i EM i Sverige i 2013) og skal spille EM i Nederland neste år har verken damelandslaget eller herrelandslaget prestert på det nivået de fleste mener de hører hjemme på.

Når Per-Mathias Høgmo i dag delvis begrunner sin avgang med at han ønsker å ta av for trøkket landslaget hans er utsatt for, fra blant annet media, bør han legge til at han har bidratt til at trøkket har blitt unødig stort. Den ydmykheten har han aldri vist før. For ikke bare har resultatene vært dårlige, han har også vist dårlig dømmekraft etter at kampene er spilt. Han angrer tilsynelatende ikke på noe han har gjort den tiden han har vært landslagstrener. Kunne han ikke gjort noen ting annerledes? Jeg tror det.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Når hans avgang som trener står igjen som det klokeste han har gjort i sine drøye tre år som landslagstrener, har ikke bare Høgmo et problem, men hele NFF.

Da Roger Finjord måtte gå som dametrener, kom det fram at mye var galt i damegarderoben og at han hadde mistet mye av respekten hos mange av spillerne. Etter det jeg erfarer skyldtes det ikke bare fotballfaglige kvaliteter, men også behandlingen av enkelte spillere. Frustrasjonen i en spillergruppe med noen av de beste spillerne i verden var stor. Det er flere svake trenere med varierende grad av tillitt i spillergruppa og et forbund som lenge har behandlet damefotballen stemoderlig som har ført oss inn i det uføret damefotballen er i i dag. Problemet med damelandslaget er ikke at spillerne har fått for mye makt – slik noen har antydet da Finjord måtte gå – men at jentene ikke er prioritert høyt nok på mange år og at forbundet for eksempel ikke har lagt nok penger i potten som ville sikret Norge en trener i verdensklasse. En trener i verdensklasse greier fint å håndtere konflikter i en spillergruppe, ja, kanskje utnytte disse konfliktene til å prestere bedre? Det samme burde gjelde for herrelandslaget.

På herresiden virker det som om situasjonen har vært helt motsatt. Der har det ikke vært noe temperatur i det hele tatt og spillerne – i hvert fall tilsynelatende – har sett kritikken gjennom øynene til Per-Mathias Høgmo og tenkt at feilen ligger andre steder enn i fotballgarderoben. Kanskje får vi vite mer om dette når Høgmo er ute av dansen? Får vi høre noen selvkritiske spillere? Var det bare Høgmos feil alt sammen? Hvem ønsker de som trener og hva slags fotball ønsker de å spille? Litt temperatur og engasjement hadde vært mer enn fint.

Selvsagt er ikke alt Høgmos feil, selv om han har en stor del av ansvaret for at resultatene uteble og at inntrykket av landslaget har falt til et bunnivå. Det samme ansvaret hadde Roger Finjord med damelandslaget, uten at han kan lastes for alt som var galt.

Hovedansvaret sitter hos ledelsen i NFF. De sitter i dag uten sine to viktigste landslagstrenere og uten generalsekretær. Det er en situasjon som ikke går an å bortforklare og som er svært alvorlig blant alt annet uviktig i dagens samfunn. I en slik situasjon bør ikke de med ansvar i NFF gjemme seg bak landslagstrenernes avgang. De må nå ikke bare gå i seg selv og evaluere situasjonen, men vurdere om flere skal gå ut av lokalene på Ullevaal Stadion og gi plassen til andre som kan manøvrere flaggskipene i norsk fotball inn på en ny kurs. Krise betyr muligheter. Også i NFF.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook