To må man være...

Som TV-seere må vi lukke øynene godt for å overse at det satses på nyhetssendinger i kanalene denne høsten. Lar vi være å blunke når kamera befinner seg i studio, ser vi til og med dobbelt.

Men om utvidet sendeflate uten videre kan kalles satsing, gjenstår å se. Foreløpig registreres det at det er mulig å konsumere nyheter og aktualiteter i veksel mellom NRK og TV2 fra og med barne-TV-reprisene (NRK har selvsagt ikke råd til å tilgodese barna med nytt stoff) er ferdige rundt 18.30 og til nærmere 22.00. Det eneste brudd i mønsteret på denne tapeten en mandagskveld i oktober er en såpe og en sitcom-halvtime på TV2, og «Helse-Puls» og reprise av en skjærgårdsdoktors liv i NRK1. Pluss at du selvsagt kan velge bort den nevnte doktoren til fordel for en hel utvidet nyhetstime til på NRK2. Men får du ikke inn denne kanalen og likevel betaler din lisens, kan du være hos den svenske doktoren eller straffe NRK ved å se på «Tabloid» hos konkurrenten.

Moderne

Hvis du har åndsnærværelse igjen, da, etter å ha sett så mange fikse overganger og reklamepauser og folk som kommer og går i studio for å fortelle om nye plateutgivelser eller forhåndsomtale landskamper i fotball, og som hilses god dag og takk til deg av to ganger to nyhetsopplesere. Den rørende konkurransen mellom NRK og TV2 om å ha flest folk i studio til å bringe deg helskinnet gjennom nyhetsjungelen er nemlig inne i sin andre uke. Disse for all del seriøse menneskene er nemlig utpekt til spydspisser i kanalenes konkurranse om seere, og kalles «nyhetsankre».

På fornavn

I et lite land som vårt forblir de likevel folk som leser nyheter for oss, og vi blir forvirret av at de fullfører hverandres setninger akkurat som nevøene til Donald Duck. Dessuten får det komiske utslag. Som i TV2 i går, da Siri Lill (Mannes) fikk ordet fra Nils Gunnar (Lie) og skulle sette over til Kristin (Gyldenskog) i pengenytt og i forvirringen sa feil fornavn. Det måtte Kristin rette selv. Hos Einar (Lunde) og Ingvild (Bryn) i Dagsrevyen gikk det lettere, men også der var det mye «takk til deg, Lars Sigurd» og slikt som letter nyhetsformidlingen.

I enden av denne nyhetskrigen vil det være kvaliteten som avgjør konkurransens utfall. I krigens begynnelse må oppleserne være to om selv de korteste setninger.