Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

To medier - to historier

Noen har sagt at radio er bedre enn fjernsyn, for da kan man lage bildene selv. Det gjelder kanskje radioteatret, men det gjelder sjelden nyheter. Det viste historien om Freetown Vikings masseflukt fra Norway Cup i går.

I verdens verste land, Sierra Leone, har Flyktningerådet satset aktivt. I hovedstaden Freetown ble det stablet på beina et fotballmiljø for barn og ungdom. 23 av ungdommene fikk komme til Norway Cup på Ekebergsletta. For å få komme til Norge måtte guttene love, både skriftlig og muntlig, at de ikke skulle prøve å rømme eller søke asyl. Og så gjorde de det likevel.

Norsk fokus

NRK Radio kjørte saken på topp gjennom søndagens korte nyhetssendinger. De hadde intervjuet mannen som fikk fotballaget til Oslo, og som nå følte seg skuffet og narret. På NRK Radio roterte de utdrag av intervjuet med mannen, slik at det blir variasjon i de hyppige nyhetssendingene. En fordel er at man totalt får brukt mer av intervjuet i de korte sendingene. Men ulempen er at historien om de 21 ungdommene som prøver å flykte fra krig, drap og lovløst og voldelig anarki i stedet blir historien om en nordmann som føler seg skuffet. Sendingene fokuserte blant annet på om mannen kom til å orke å dra i gang fotballarbeidet i Sierra Leone igjen etter dette «sviket». Radioen slet med et par problemer: De har ikke bilder, så de kan ikke vise virkeligheten i Sierra Leone. De har ikke mulighet til å tekste, og får ikke mye ut av intervjuer med flyktningene. I tillegg passer slike saker dårlig i korte nyhetsbulletiner, historien er for kompleks.

Forståelig

Forskjellen så man hvis man fulgte TV2s halv sju-nyheter. Bildene fra et land der man kapper hendene av barn, kvinner og menn, et land der barn tvinges til å bli soldater og drapsmenn, der en åtteåring parterte en kvinne for at «hæren» hans skulle kunne spare kulene, setter ungdommens flukt i en annen sammenheng. Løftebrudd eller ikke, dersom ikke de ungdommene prøvde å flykte fra det helvetet, måtte det være noe galt med dem. Intervjuet i Dagsrevyen med Lahay Fallay, som mistet ord når han skulle prøve å snakke om sin drepte familie, sa i sin taushet sitt. Radiomediets begrensninger gjorde det lettere å presenterte historien sett fra norsk side- fjernsynets bildemuligheter ga lettere mulighet til å vise også den andre siden. Underlig var for øvrig noens fokusering på om flukten var «organisert». Det vi i dag kaller menneskesmuglere het for femti år siden grenseloser.

andreas.wiese@dagbladet.no

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media