To meter talent

BERGEN (Dagbladet): Gunnar Vikene er årets filmtalent. Han er to meter høy og har skyhøye ambisjoner. Målet er å lage spillefilm i år. Den skal ikke handle om grusomme drap i en norsk bygd.

Hva den derimot skal handle om, er det ikke så lett å få regissøren til å si. Bortsett fra at han har hentet inspirasjon til historien fra sine år som ekstravakt på et mentalsykehus, og at han rent generelt mener at det kan ligge store dramaer i hverdagslige historier.

- Se på en film som «Eggs»; det som for noen kan virke trivielt, kan bli mer fascinerende enn...

- Enn et mord eller tre?

- Nettopp, jeg synes det.

Har talent

Til å være bergenser, er Vikene uvanlig ydmyk overfor det hverdagsdramaet han personlig må gjennom i 1999: Hverdager med pussing, filing og ubarmhjertige kutt i sitt eget spillefilmmanus - helt til han selv og konsulentene er fornøyde.

- Det å skulle holde folk i kinosalen i én og en halv time er en oppgave jeg har kjempestor respekt for. Jeg skjønner ennå ikke hvordan jeg skal få det til.

- Var det kanskje feil av oss å utnevne deg til filmtalent?

- Ikke skjønner jeg hvordan dere har funnet meg, men det er klart; du ber ikke staten om 12- 15 millioner til å lage spillefilm hvis du ikke mener at du har talent for det.

Erfaring

Vikene har i noen år vært godt synlig for de som følger med i norsk filmbransje. Det skyldes ikke bare at han rager to meter over havet.

Han har laget flere kort- og dokumentarfilmer og haugevis av reklamefilmer. Så mange at Alligatorfilm, som han selv var med på å starte, på få år har vokst til å bli en av landets største reklamefilmprodusenter. Selskapet fusjonerte nylig med Moland Film, og sammen blir de en av Nordens største.

Mange mener det er synd for norsk spillefilm at folk som Vikene og Hans Petter Moland («Secondløitnanten», «Kjærlighetens kjøtere») bruker så mye tid på å lage reklamefilmer.

Oslo-dominans

- Det er stort sett nyttig å lage reklamefilmer, men drømmen er selvsagt å tjene så mye på spillefilm at jeg kan fortsette å utvikle mine egne filmideer, sier Gunnar Vikene.

Og det er ikke ideer som dreier seg om hvor jævlig det er i Norge utenfor Oslo - et filmtema man trygt kan si er uttømt det siste året.

- Er det fordi du har et mer nyansert bilde av landsbygda enn dem som utvikler filmideene sine i Oslo?

- Hvis folk som bor i Oslo skal få monopol på å framstille Norge på film, så er det trist. Jeg tror heller ikke det er bra at de som lager spillefilm, klumper seg sammen i Oslo, sier Vikene.

Han håper på å kunne bruke filmfolk fra Bergen, som han ellers gjør, når han selv skal lage spillefilm.

Alltid redd

- Men dette er ikke så viktig. Diskusjonen må starte med hva slags filmer vi skal lage. Hvis folk vil filme gale øksemordere på landet, må de gjerne det. Jeg vil ikke.

- Hva vil du, da?

- Jeg vil ta mine egne filmkarakterer på alvor. Jeg må kunne forsvare de personene jeg selv skaper. Ikke nødvendigvis like dem, men begripe hva de gjør og hvorfor de gjør det. Hvis ikke jeg skjønner det, hvordan skal da andre kunne gjøre det?

- Er du redd for at du ikke skal klare det?

- Den som ikke er redd, er dum. Jeg har angst hver gang jeg lager film. Ikke slik at jeg blir paralysert, men jo mer jeg lærer, desto mer vet jeg om hvor lite jeg kan.

Nyttår 2001

Handlingen i filmen Vikene vil lage, slutter på nyttårsaften i år 2001. Slik som den norske filmkverna maler, er vel det omtrent på den tid filmen kan bli ferdig.

- Hvis jeg da føler at jeg har gjort mitt beste, skal jeg være fornøyd. Hvis folk likevel ikke liker det jeg har gjort, får jeg se meg selv i speilet og spørre meg selv om jeg kanskje bør finne på noe annet. Hmm, det slo meg plutselig for et idiotisk yrkesvalg jeg har tatt. Og jeg som kommer fra et så skikkelig hjem...

BERGEN: Gunnar Vikene lager filmene sine med Bergen som utgangspunkt.