VELLYKKET:  «Regnskogprogrammet er det mest vellykkede klimatiltaket i verden», skriver Erik Solheim. Dette bildet er fra regnskog i Indonesia, der Norge også er involvert. Foto: Dita Alangkara/AP/Scanpix
VELLYKKET: «Regnskogprogrammet er det mest vellykkede klimatiltaket i verden», skriver Erik Solheim. Dette bildet er fra regnskog i Indonesia, der Norge også er involvert. Foto: Dita Alangkara/AP/ScanpixVis mer

To myter om norsk klimapolitikk

De skaper inntrykk av at Norge er en miljøsinke og at det knapt skjer noe positivt på miljøområdet.

Sju ledere i norsk miljøbevegelse sprer i Dagbladet 26. september to farlige myter om norsk klimapolitikk. De skaper inntrykk av at Norge er en miljøsinke og at det knapt skjer noe positivt på miljøområdet.

Dette er farlige myter som paradoksalt nok spres under overskriften «Ti myter om norsk miljøpolitikk».

Myten om stillstand er usann og suger kraften ut av miljøengasjementet. Hvem vil vel være med i en miljøbevegelse som ikke oppnår noe? Miljøbevegelsen undergraver sin egen betydning. Vi har sammen fått til masse og bidratt til at Norge er et miljøpolitisk foregangsland.

Problemet er ikke at Norge er en miljøversting. Problemet er dessverre at Norge er blant de aller beste. Derfor er det langt igjen.

OECD sier at Norge fortsetter å spille en pionerrolle innen miljøvern. Nasjonalt er miljøpolitikken styrket. Internasjonalt har Norge tatt en rekke viktige initiativer.

Dette høres ikke ut som beskrivelsen av en miljøversting. Jeg ville neppe blitt kåret til Champion of the Earth av FN og miljøhelt i nyhetsmagasinet Time hvis Norge hadde vært så ille som miljøbevegelsen vil ha det til.

Et sant bilde av norsk klimapolitikk er omtrent dette:

Norge bokser over sin vektklasse.
Vi har nettopp kommet med et utspill i klimaforhandlingene om å finne en løsning for Kyotoprotokollen. Målet er å få flere land med på en løsning som kan kombineres med en avtale for store utslippsland som USA og Kina.

Artikkelen fortsetter under annonsen

BLANT DE BESTE: «Problemet er ikke at Norge er en miljøversting. Problemet er dessverre at Norge er blant de aller beste», skriver Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim.
BLANT DE BESTE: «Problemet er ikke at Norge er en miljøversting. Problemet er dessverre at Norge er blant de aller beste», skriver Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim. Vis mer

Regnskogprogrammet er det mest vellykkede klimatiltaket i verden. Brasil har redusert avskogingen med hele 70 prosent, blant annet takket være norsk støtte. Internasjonale miljøorganisasjoner er fulle av ros, mens de norske gjerne leter etter feil.

Kvoter er viktige, men må forbedres.
Det er overraskende at miljøbevegelsen nedtoner klimakvotesystemet. Kampen foran klimatoppmøtet i Durban står om å redde de markedsbaserte systemene i Kyotoavtalen. EUs kvotesystem må forbedres, men uten Kyotoavtalen og EUs kvoter blir verden mindre grønn.

Kollektivtrafikken går framover, men må bli bedre.
Belønningsordningen for kollektivtrafikk har økt fra 154 millioner i 2007 til 431 millioner kroner i 2011. Samlet satsing på jernbanen har økt merkbart.

I Oslo har Høyre og Venstre sammen med oss forbedret kollektivtrafikken. Oslo har en av verdens høyeste kollektivandeler, og den har økt de siste åra.

El-bilindustrien ser på Norge som et foregangsland for å prøve ut sine biler, på grunn av avgiftssystemet, utbygging av ladestasjoner og fortrinnsrett i kollektivfelt.

Hjemlige utslipp må ned.
Regjeringen vil legge fram planene for dette i 2012. Vi inviterer opposisjonen og miljøbevegelsen til dugnad.

Vår største utfordring er oljen.
Utslippene går ned, om enn altfor lite, i transport og industri. De stiger i olje og gass.

Vi trenger miljøbevegelsen som samarbeidspartner. Derfor håper jeg på mindre svartmaling, samtidig som miljøbevegelsen gjerne kan understreke sin egen betydning. Det tror jeg de vil tjene på selv også.