To rustne engler

BEITOSTØLEN (Dagbladet): - Vi har aldri hatt det bedre, sier Ole Paus og Jonas Fjeld. De to rustne trubadurene er storfornøyde med tilværelsen på påskefjellet og med livet generelt. Nå lader de opp på Beito foran utgivelsen av den nye plata, «Damebesøk».

Koner og barn, ski og akebrett er med når Fjeld og Paus stikker til fjells. Paus er definitivt den ivrigste skiløperen av de to. Han spenner på seg plankene så fort han får anledning. På kveldstid skal de to underholde påskefolket med sin rustne sang på Beito Høyfjellshotell, dog i knallhard konkurranse med dansebandet Step By Step. Her oppe trives de to som fisker i vannet, eller skal vi kanskje si som engler i snøen...

Fjeld ut av balanse

Den nye plata har de laget etter å ha gjennomført 110 mer eller mindre utsolgte forestillinger av «To rustne herrer rir igjen». Tre av låtene ble brukt i forestillingen, nemlig «Konnerud», «Hester er ålreite dyr» og «Kjell Opseths 9.». Den siste låta er et knallhardt oppgjør med en av Norges mest markante politikere de siste åra, tidligere statsråd Kjell Opseth.

- Opseth er det eneste mennesket som kan få Fjeld ut av mental likevekt, fastslår Ole Paus.
- Opseth har jo rasert det som er av postkontorer, jernbanestasjoner og småsteder. Men det verste med den mannen er arrogansen hans. Kjell Opseth er et symbol på et Arbeiderparti som har distansert seg fra folket. Under mottoet «makt er gøy og penger en selvfølge» har de holdt på etter eget forgodtbefinnende. Å forråde folks hverdag tror jeg er noe av det verste man kan gjøre som politiker, smeller Paus. Et av de små stedene som Opseth ikke har klart å ødelegge er Konnerud, men stedet har åkke som blitt tema for en ny Fjeld og Paus-vise.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Konnerud er Drammens svar på Slemdal. Det er et godt sted for eldre herrer.

Pjuskete herrer

- Har dere en egen forkjærlighet for de små pjuskete stedene ute på landsbygda?
- Før kunne jeg ikke fordra de små pjuskete stedene. Før - altså i 70-åra - var disse stedene synonymt med et samfunnshus hvor jeg måtte lire av meg fire-fem økter hver enda kveld. Men mye har endret seg med åra. Jeg ser litt annerledes på det nå, konkluderer Fjeld.

Pjuskete kan man saktens si at Paus og Fjeld er også. Som de eneste i underholdningslivet her hjemme har de klart å gjøre tynt, tjafsete hår og grå skjeggstubber til en forretningsidé. Tre og et halvt år etter at To rustne herrer hadde sin første spillejobb på Cruise på Aker Brygge i Oslo, har de to tilårskomne musikantene med de hese, slitne stemmene ennå til gode å oppleve en nedtur sammen.

- Vi er et levedyktig alternativ til Friskis & Svettis. I vår tid skal liksom alle 50-åringer kle og te seg som ungdommer. Egentlig er jo det bare tull. Man skal ikke skamme seg over det livet har gjort med en, konkluderer Paus og drar seg i hårtustene, mens makker Fjeld tenkter med munterhet tilbake på første gang NRKs sminkedame måtte sminke ham. På issen.

- Men foreløpig er vi jo bare middelaldrende. Vent til vi kommer med eldreoppgjøret, flirer de.

Opptak i gospelkor

Til tross for issene, tilårskommenheten og de rustne røstene, virker Paus og Fjeld mer fornøyde med tilværelsen enn noensinne. Begge uttrykker stor lykke med både familieliv og karriere.

- Hvis man synes livet er en eneste stor opptur, bør man søke opptak i et eller annet gospelkor, men nå for tida er både Fjeld og jeg svært lykkelige, melder Paus.

- Ja, jeg kan jo mer om det å være menneske enn noen gang tidligere, sier Fjeld tilfreds. Og nå har jeg heller ingen angst for de gitargrepene jeg ikke kan, sier han underfundig.
Norges to luneste trubadurer har kjent hverandre i mange, mange år. Første gang de jobbet sammen var i 1989 på Fjelds «Svært nok for meg»-album. Den første sangen Paus skrev til Fjeld var «Engler i snøen», i dag en klassiker. De tre siste åra har det stort sett vært de to. Nå kan de nesten ikke tenke seg å lage musikk med noen andre. Enten det er på påskefjellet eller ei, med eller uten engler i snøen.

«Damebesøk» er i butikkene fra den 20. april.

GAMLE KUNSTER: Ole Paus og Jonas Fjeld er nok dyktigere til å skrive om engler i snøen enn å lage dem...