To rustne herrer

Dette er Ole Paus & Jonas Fjeld-plata vi ikke trenger. Nødvendigvis.

To av landets mest markante musikere og trubadurer gjennom en mannsalder har de siste åra funnet hverandre. De underholder på plater og kabaretscener, og har gitt oss mange store øyeblikk - sammen og hver for seg.

Men ikke denne gang. Jeg vil hevde at «Damebesøk» er et hvileskjær; et pauseinnslag. Bortsett fra «Evigheten», «Jeg falt for deg en gang før», «Ikke jeg men vinden» og «Stina» synes jeg plata er en lang gjesp. De resirkulerer seg selv og hverandre. Her er det viseballader, jazz og shuffelrock - og tekst/temarepriser. Rustne må de gjerne være, men hvorfor ikke sultne. Jeg forventer faktisk mer av disse to.