STATSBUDSJETTET:  De fire koalisjonspartiene er omsider samlet og enige om et budsjett for det kommende året. Foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet
STATSBUDSJETTET: De fire koalisjonspartiene er omsider samlet og enige om et budsjett for det kommende året. Foto: Christian Roth Christensen / DagbladetVis mer

To skritt tilbake

Når alle skal sette sine fotavtrykk i budsjettet, går det fort i stampe.

Kommentar

Et godt budsjett er blitt enda bedre, heter det når mindretallsregjeringer må forhandle i Stortinget. Den floskelen kunne de heller ikke enes om i vandrehallen da resultatet av uker med dragkamp ble presentert. I stedet var det et budsjett med alles fotavtrykk, ifølge Frp. Etter at Siv Jensen i sitt første statsbudsjett hadde trampet over sentrums hjertesaker, tok Venstre og KrF på seg vernesko og sparket tilbake. Budsjettet er dermed blitt både gulere og grønnere, men fortsatt med en dominerende blåtone.

På papiret kan det se ut som Venstre og KrF har vunnet fram overalt hvor regjeringen høstet storm for å være både smålige og usosiale. I tillegg får Venstre skryt av miljøbevegelsen for å ha tilført et grønnskjær. Men flere punkter på skrytelista er rene omkamper i saker sentrumspartiene trodde var avgjort i klimaforliket og samarbeidsavtalen. Enkelte har hevdet at regjeringen har spekulert i å utelate saker sentrumspartiene måtte ha på plass. Lavthengende frukter er de blitt kalt, men innhøstingen har skapt unødig frustrasjon i forhandlingene. Langt alvorligere er velgernes knusende dom. Regjeringspartiene, særlig Frp, har stupt i meningsmålingene, mens Ap har steget til himmels.

I Ipso MMIs siste måling for Dagbladet har Ap en rekordhøy oppslutning på 41,4 prosent, fram fire prosent siden oktober. Nesten 13 prosent av Høyres velgere i fjorårets stortingsvalg oppgir at de nå ville stemt Ap. Det rammer også Erna Solbergs popularitet. Mens 48 prosent mente hun gjorde en god jobb før budsjettet ble lagt fram, mener bare 34 prosent det samme i dag.

Etter budsjettforliket er de mest kontroversielle stridssakene ryddet vekk eller reversert. Kuttene i formuesskatten er dels redusert, dels endret innretning på og pyntet med en «kakseskatt» på sekundærboliger. Barnetillegget for uføre blir omgjort, trygdekutt utsatt. Bistand var som ventet det første Knut Arild Hareide fikk på plass, og nivået er tilbake på en prosent av BNI. Pressestøtten videreføres, og det blir fortsatt nullmoms for papiraviser. NRK får sin lisensøkning. Det blir gratis kjernetid i barnehager og penger til flere opptak. Asylbarn får gå i barnehage. Den kulturelle spaserstokken er inne igjen, det samme er ressurssentret for aupairer. Avgiftslette for hybridbiler og biodiesel gjør budsjettet grønnere, men det skjer i bytte mot Frp?s ene store seier, en de facto historisk nedgang i avgiftene på bensin og diesel. Disse kuttene gjøres dessuten opp med avgiftsøkning på plast- og papirposer, samt strøm. Det kan ikke kalles et grønt taktskifte. Jonas Gahr Støre fleipet med at skatteletten for folk flest dermed ble brukt opp etter en handletur på Rema. Da skal man handle mye.

Men avgiftsøkningene smerter Frp aller mest. Partiet gikk ikke i regjering for å finne på nye avgifter som har liten annen hensikt enn å hente inn penger til å saldere budsjettet. Attpåtil måtte partiet akseptere en økning av antall kvoteflyktninger som nå er på rekordhøyt nivå. Meningsmålingene tyder på at Frp-velgerne allerede begynner å miste tålmodigheten. Erna Solberg er nok mest fornøyd med å ha fått gjennom sitt første selvstendige budsjett og sikre videre flertall med sentrum. Det borgerlige prosjektet er langsiktig. Foran ligger store reformer som betyr mer enn kortsiktige tilbakeslag og svingninger i meningsmålingene.

Utfordringen er likevel å overbevise velgerne om at den blå regjeringen har gjennomføringskraften den skryter av når sentrumspartiene kan sette foten ned ved første korsvei. Regjeringens retorikk i skatte- og velferdspolitikken svekkes når Solberg må gå tilbake på grepene hun mener er helt nødvendig. Høstens budsjettstorm har demonstrert igjen at regjeringen og sentrumspartiene drar i hver sin retning på flere sentrale politikkområder. Det handler ikke om litt flikking her og der, men synet på fordeling, skatt, klima og asylpolitikk. Det er spørsmål som langt ifra er avgjort med dette budsjettet.

Det var riktignok ikke mange milliardene som til slutt ble flyttet på. Forskjellen på himmel og helvete synes å være 6,3 milliarder kroner for KrF og Venstre. Men er det noe de siste ukene har vist, er det at selv små poster kan velte store budsjett og snu velgere. Og at små «tullepartier» ikke er å spøke med.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook