MODEN FRUKT: Olav H. Hauge i eplehagen i Ulvik i Hardanger. Foto: Fredrik Wandrup
MODEN FRUKT: Olav H. Hauge i eplehagen i Ulvik i Hardanger. Foto: Fredrik WandrupVis mer

To små dikt av Olav H. Hauge

Poeten var i full sving allerede som 17-åring.

Meninger

Olav H. Hauge var 30 år gammel da han første gang sendte en diktsamling til et forlag. Han hadde skrevet seks kladdebøker med 60 dikt som han kuttet ned til det halve og kalte «Seljefløyta». Bak seg hadde han en periode med tungt mentalt slit. Diktene fikk han i retur fra Olaf Norlis forlag i 1939.

En dikter som etterlater seg kladdebøker, kan aldri føle seg trygg. Nå kommer 25 av diktene ut, sammen med 17 andre daterte dikt og et uten årstall. Bodil Cappelen, enka etter Hauge, har redigert samlingen. På forsida står unggutten Hauge med en ljå. En mild og fredfull «mannen med ljåen». De tidligste diktene er fra 1925, poeten var 17 år gammel. Her er «Makken»:

At fuglen meg vanvyrder,

trur eg så gjerne,

han som so venglett

i lufta kan svela.

Eg, arming, ser

korkje sol eller måne,

men lyt i myrke

moldgangar krela.

Eg ynskjer so ofte

eg fri kunne fjuka

mot rødmende blåe

frå motgang og møde.

Men eg er berre

makken i mold,

mismætt av alle,

fuglar til føde.

Mye fint å hente i dette vitnesbyrdet fra den uferdige poeten. Toner fra en spinkel fløyte. Musikk fra en nesten tom brønn. Her det siste diktet:

Artikkelen fortsetter under annonsen

Set ikkje mi oske

i ei kald grav.

Strøy ho for vind og vêr,

kast ho i hav!

Lenge var eg stengd

i smerte og sut.

Gråt, hjarta,

di sorg ut.

Sval, sjel,

din lengtings brand,

vogg i villblom

på framand strand!