Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

To sterke oversettelser

Samfunnskritisk og psykologisk dyptloddende på velklingende nynorsk.

BOK: Oversettelser begått av Tove Bakke er alltid et kvalitetstegn. Både fordi hennes stramt musikalske nynorsk er så «appetittvekkende» og fordi hun bare oversetter bunnsolid skjønnlitteratur. Goncourt-vinneren «Kong Tsongors død» av den unge franske forfatteren og dramatikeren Laurent Gaudé er ei slik bok.

Ei bok om krig

Den lille, men gigantisk anlagte romanen om den vestafrikanske herskeren kong Tsongor, er lagt til ei uspesifisert mytisk fortid.

Den gamle kongen har brukt tjue år på å erobre et enormt imperium, som han nå skal gi videre til sine barn. Men to friere gjør krav på hans datter, noe som er begynnelsen på slutten for imperiet.

Dette er ei bok om krig . Om krigens indre dynamikk og det umulige psykologiske spillet som gjør at (nesten) alt må legges øde før krigen avsluttes. Tsongor selv begår selvmord i et uselvisk håp om å unngå krig. Han lever videre i åndeverdenen, og gråter over de mange døde som passerer ham. Men dette er òg et portrett av en diktator; krigeren og morderen Tsongor som hensynsløst har samlet seg et rike, med et fåfengt håp om å etterlate seg en gigantarv.

Og til tross for at den legendariske handlingen kan virke noe fjern, med afrikanske villmenn og levende døde, så er den dagsaktuell med sin groteske krigsrealisme.

Enfant terrible

«Så levde eg da, på eit par mindre gledestunder nær, som ein elendig stakkar,» sier en av personene til den kubanske forfatteren Virgilio Piñera (1912- 79). En livsfølelse som er symptomatisk for mange av novellene i «Kaldt fortalt».

Lyrikeren, dramatikeren og prosaisten Piñera står blant annet bak den mest siterte linjen i kubansk skjønnlitteratur: «Dette fordømte vatnet på alle kantar.» I forordet beskriver Bakke ham som baksiden av den frodige «forførende litteraturmånen» i latinamerikansk litteratur. Han var sterkt antitotalitær, en kubansk «enfant terrible» som attpåtil var homoseksuell.

Kannibalisme

Det særegne med novellene til Piñera er at de begynner så hverdagslig.

For eksempel med en busstur der fortelleren kommer med løse refleksjoner rundt sine medpassasjerer. Men ender - like tilforlatelig - med at fortelleren blir mordanklaget fordi en bestemor med en grisunge har forgiftet en medpassasjer. Det vil si - vi har vi bare fortellerens ord på at han ikke er morderen, og jeg-personen er ikke alltid like tilregnelig. Som den Kafka-aktige novellen om han som forvandles til en kakerlakk.

Piñeras noveller er aldri meningsløse til tross for sin meningsløshet. De er bitende, ironiske, samfunnskritiske. I et kjøttmanglende samfunn begynner innbyggerne fornøyd å skjære biffer av sine egne rumpeskinker.

Et annet sted legges en hel by inn på sykehuset med ulike diagnoser, og «vår mann» havner på fødeavdelingen. Piñera harselerer også over hvordan vi fyller våre små liv.

Som i fortellingen om divaen som holder et åndeløst publikum i age i månedsvis ved å vise fotografier og inngående beskrive bryllupskaka si.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media