Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

To stykk norden

Danske Christina Hesselholdt (39) og svenske Mirja Unge (28) tilhører en moderne generasjon nordiske forfattere som har forlatt den episke fortellertradisjonen til fordel for en mer fragmentarisk, muntlig stil.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I går fortalte de om sine bøker under Nordiske bokdager i Oslo.

- Min måte å skrive på er en konsekvens av hvor jeg befinner meg i litteraturhistorien. Alle mine bøker er et forsøk på å eksperimentere med prosaformen. Jeg bruker et tett og intenst språk, forteller Hesselholdt.

Christina Hesselholdt debuterte med romanen «Køkkenet, gravkammeret & landskabet» i 1991 om den vesle gutten Marlon som mister sin mor. Oppfølgerne «Det skjulte» (1993) og «Udsigten» (1997) fullfører trilogien om Marlon. Hesselholdts siste roman, «Kraniekassen», består av tre deler, eller spor, som hun kaller det.

Sunne stemmer

- De to første sporene er romanspor, og handler om Steffen, som er forfatter og skriver om statuene av kongelige som står rundt omkring i København. Jeg fikk ideen da jeg bodde like ved Vår Frelsers kirke og spesielt la merke til en kristusfigur på kirkeveggen. Etter hvert begynte jeg å se nærmere på alle statuene som står rundt i byen og som ingen egentlig ser, sier Hesselholdt.

- Spor to handler om Steffens kone Agnete, som også er forfatter. Det siste sporet er utsnitt av Steffen og Agnetes samliv, og blir til stadighet avbrutt av seks stemmer som fins inne i Agnetes hode. Jeg tror flere stemmer er en garanti for sunnhet, snarere enn et tegn på galskap.

Inspirasjonen til å bygge opp «Kraniekassen» i spor fikk hun etter å ha oversatt Tor Ulvens «Gravgaver» til dansk.

- Det er ikke mye norsk litteratur som blir oversatt til dansk, nordiske bøker bli i det hele tatt ikke i særlig grad oversatt til nabospråkene. Jeg er lærer på Forfatterskolen og har lest Vagant i mange år, og derfor har jeg kunnet følge med på hva som skjer i Norge, sier Hesselholdt.

Folkespråket

Også svenske Mirja Unge holder seg oppdatert på hva som foregår innen norsk litteratur.

- Jeg vet mye mer om norsk samtidslitteratur enn for eksempel dansk. Tilfeldigheter er mye av årsaken til det, tror Unge. Hun fikk den svenske Katapultprisen for sin debutroman «Det var ur munnarna orden kom» i 1998. Fjorårets roman «Järnnätter» handler om attenåringen Bente, som bor på sin stefars gård. Der spiller hun Abba for kyrne og kommuniserer med stefaren via små lapper. Når Bente får vite at kjæresten Leo venter barn med en annen, begynner hennes verden å gå i oppløsning.

- Språkets rytme er viktig for meg, kanskje fordi jeg skrev lyrikk før jeg begynte å skrive romaner. Når Bentes tilværelse faller sammen, gjenspeiles det i språket. Fortellingen og språket henger tett sammen, og jeg forsøker å skrive sånn som man snakker, på folkespråket, sier Unge.

LITTERÆR VISITT: Danske Christina Hesselholdt og svenske Mirja Unge snakket om sine bøker under Nordiske bokdager i Oslo i helga.Foto: OLE C.H. THOMASSEN
Hele Norges coronakart