Tobakkens nye marked

I EN AV FILMENE

i Sosial- og helsedirektoratets nye massemedia-kampanje settes søkelyset på tobakksindustriens virksomhet i utviklingsland. Mange reagerer med vantro når man så tydelig får presentert at sigaretter selges til barn, og at mennesker som lever i fattigdom utsettes for tobakksindustriens målbevisste markedsføring.

Verdens helseorganisasjon (WHO) har definert sykdommer relatert til tobakk som en epidemi. Denne epidemien tar i løpet av ett år flere liv en aids. Fire millioner mennesker, tilsvarende Norges befolkning, dør hvert år av tobakksskader.

Og de svakeste av de svake rammes ekstra hardt. Kvinner, unge og barn i utviklingsland er tobakksindustriens nye marked. Allerede i dag regner Verdensbanken med at 80 prosent av røykerne lever i lav- eller middelinntektsland. Bruk av tobakk er årsaken til halvparten av alle sykdomstilfeller og dødsfall i disse landene.

Gledelig nok er antallet røykere i flere vestlige land på vei ned. Det gjør at tobakksindustrien ser seg om etter nye markeder for sine produkter - produkter som faktisk tar livet av halvparten av sine brukere. Mister industrien markedsandeler et sted, ser de seg om etter markeder andre steder. Nå er det kvinner i utviklingsland som står for tur. Man regner med at 9 prosent av kvinner i utviklingslandene røyker. Kvinner i utviklingsland representerer derfor et stort potensielt marked for tobakksindustrien. Disse kvinnene er nå hovedmålet for markedsføringen.

TOBAKKSINDUSTRIEN

benytter markedsføringsekspertise utviklet over mange tiår for å påvirke disse kvinnene. Kvinnene utsettes nå for de samme markedsføringsteknikkene som ble brukt i Norge på femti- og sekstitallet. Sigaretter blir knyttet opp til en moderne livsstil med frihet og suksess. Vestens kvinneideal om frihet og uavhengighet kobles til sigarettrøyking i tobakksindustriens reklamekampanjer i utviklingsland. Sigaretten framstilles som en naturlig del av den moderne kvinnens liv.

En gjennomgang av dokumenter som tobakksindustrien er blitt tvunget til å frigi i forbindelse med rettssaker i USA, avslører en målbevisst taktikk for å satse på kvinner som et nytt marked. Industrien lanserer egne «kvinnemerker» i feminin design og innpakning som et av flere virkemidler.

Tobakksindustrien tar ikke bare i bruk tradisjonell annonsering og velkjente markedsføringstiltak. En rapport fra WHO avslører hvordan tobakksindustrien har forsøkt å infiltrere organisasjonen og systematisk kontaktet FN-delegater fra utviklingsland. Det gjøres for å påvirke delegatene slik at industrien gis bedre betingelser og for å motarbeide restriksjoner.

Det finnes sterke bånd mellom tobakksindustrien og myndighetene i mange utviklingsland. En strategi fra industriens side har vært å bygge allianser med landbruksinteressene i utviklingslandene for at de igjen skal påvirke helsemyndighetene i favør av tobakksindustrien. I flere land i Afrika, Sør-Amerika og Asia utgjør tobakksdyrking en stor del av jordbruket. Tobakksdyrking involverer utstrakt bruk av kunstgjødsel og giftige plantevernmidler, som utarmer jorden og skader miljøet.

SIDEN 1980-TALLET

har tobakksindustrien hatt fokus på utviklingslandene som potensielle alliansepartnere i kampen mot det økende anti-tobakksarbeidet i WHO og andre internasjonale fora. WHO har stadig vært utsatt for angrep fra tobakksindustrien. Det er derfor gledelig at så mange utviklingsland bidro aktivt til at WHOs nye tobakkskonvensjon ble vedtatt i vår. Konvensjonen vil blant annet bidra til å regulere og begrense tobakksindustriens markedsføringsmetoder.

Rammekonvensjonen om forebygging av tobakkskader ble vedtatt på Verdens helseforsamling i mai i år. Etter fire års arbeid har 170 land blitt enige om en felles avtale om tobakkskontroll, på initiativ fra Verdens Helseorganisasjon. Bakgrunn for initiativet er globaliseringen av handel og kommunikasjon. Dette gjør det nødvendig med felles tiltak for å begrense økningen i tobakksbruk og med en global regulering for å fremme folkehelsen. Tobakkskonvensjonen retter søkelyset spesielt mot kvinner og unge jenter, og peker på nødvendigheten av å iverksette kjønnsspesifikke tiltak.

Viktige stridsspørsmål underveis i forhandlingene har blant annet handlet om reklameforbud, reservasjonsrett og forholdet mellom helse og handel. Mektige interesser har jobbet for å stoppe et totalforbud mot reklame, fordi dette får store konsekvenser for industrien. USA har måttet tåle sterk kritikk fordi de har motsatt seg ethvert forslag om å kontrollere tobakksindustrien. EU har spilt en passiv rolle fordi medlemslandene i denne saken har hatt ulike interesser.

De sterkeste pådriverne for et internasjonalt forbud mot tobakksreklame har vært afrikanske og asiatiske land. Land som er utsatt for offensiv markedsføring av tobakk fra industrien, ønsker selv å stoppe dette. De ønsker ikke å overta tobakksproblemene fra den vestlige verden.

VI SER NÅ I

økende grad de store helsemessige konsekvensene av tobakksepidemien i vårt eget land. De siste tallene viser at flere kvinner dør av lungekreft enn av brystkreft i Norge. Det virker urimelig at tobakksindustrien bevisst skal få lov å påføre mer vanskeligstilte land de samme problemene vi nå møter. I et globalt perspektiv er det tydelig at vi har å gjøre med en mektig og kynisk industri, som vender seg mot stadig nye markeder. Tobakksskadeforebyggende arbeid må i større grad bli et tema i bistandsarbeidet i årene framover og derfor er det svært positivt at norske myndigheter har signalisert at tiltak for å forebygge tobakkskader skal bli en del av Norges bistandspolitikk.

Vel vitende om at helseproblemene i disse landene allerede er enorme, er det viktig å sikre at tobakksbruk ikke får fotfeste i befolkningen. En økning i tobakksforbruket vil påføre disse landene ytterligere byrder i form av store belastninger på et allerede belastet helsevesen. Et helsevesen som ikke på noen måte klarer å takle de helseproblemene landene allerede sliter med. Tobakk på toppen av dette? Så unødvendig!