Tobias Sjögren & Per JørgensenSvensktoppar

Vakkert og meditativt, men i partier stillestående.

CD: Gjennom mange år har svensk-norsk jazzsamarbeid avstedkommet mye bra musikk på plate. Blant dem som viderefører tradisjonen er Tobias Sjögren og Per Jørgensen , som med «Unspoken Songs» leverer en lavmælt oppfølger til «The Thule Spirit» (1996).Sjögren har komponert/arrangert 13 stemningsmettede melodier, og føyer diskrete synthklanger til sitt eget, hovedsakelige akustiske gitarspill. Jørgensen går vokalt inn i musikken med spenn fra vár nynning til brasilianskklingende, ordløs sang, og lar trompeten lydmale i blånyanser, fra tørr, vibratoløs messingtone til sordinert Miles-lyd. Det er en nær meditativ ro over denne musikken, som riktig nok mister noe av den poetiske nerven innimellom, men i lange strekk henvender seg med den gjennomfunderte enkelhetens kraft, både i måten den er tenkt og spilt på.

MED SITT MOSEROBIE-plateselskap er tenorsaksofonisten Jonas Kullhammar et stadig ungt kraftsentrum i ikke bare svensk, men skandinavisk jazz. Kullhammars kvartett med pianisten Torbjörn Gulz , bassisten Torbjörn Zetterberg og trommeslager Jonas Holgersson , byr nå på «Son Of A Drummer», tre kvarters robust, vital musisering dels forankret i Coltrane-kvartettens ekspressive stil fra midt på 60-tallet, dels i en avledet Michael Brecker-melodiøsitet. Kullhammars instrumentbeherskelse og energiske, langlinjede kreativitet gjør ham til en interessant improvisator, og med sterke medspillere i tett, dynamisk kommunikasjon leder han an gjennom fire av sine egne komposisjoner samt Berndt Egerbladhs «Corny Waltz». Nyskapende er knapt stikkordet for musikken, men frisk og appellerende låter den likevel.

SAMMEN MED SIN saksofonisttkollega Per «Ruskträsk» Johansson fronter Kullhammar også Kullrusk med Sven Lindvall (bass) og Martin Jonsson (trommer) som øvrig besetning. Med begge blåserne på forsterket klarinett pluss altsaks (Johansson) og tenor (Kullhammar) er klangbildet mer originalt og elektrisk og musikken mer leken, enkel og rocka enn i Kullhammar-kvartetten, men energinivået er stadig høyt og henvendelsen like intens. Fire av de åtte låtene er kreditert bandet, og hele plata bekrefter de siste åras inntrykk av at den yngre svenske jazzen verken mangler kløkt eller krutt, og at flere svenske band enn E.S.T. kan heve en sterk egenstemme i det store koret.

LINA NYGREN er for lengst etablert som en av Sveriges mest spennende sangere, og lever opp til alle forventninger der hun på overdådig kabaret-gjøglerisk vis snakkesynger seg gjennom sin nyeste CD. Hun står selv for det meste av tekster, melodier og arrangementer - alt originalt og intelligent ned til minste detalj - og med opplagte instrumentalister fra øverste hylle i tonefølget, gir hun sin «Tellus» blendende lyskraft der den pulserer sånn litt i utkanten av jazzuniverset.