KOMMENTARER

Tøff danske bukker og går

Anders Fogh Rasmussen, den mest frittalende av alle generalsekretærer i NATO, var taus som en østers da han i sin siste offentlige opptreden hedret falne NATO-soldater.

SJELDEN TAUS: NATOs generalsekretær, Anders Fogh Rasmussen, og kona, Anne-Mette, under fredagens seremoni hvor han la ned en krans på minneskerket over falne soldater i NATOs tjeneste. Det var hans siste offentlige opptreden som sjef i alliansen. Foto: AP / Scanpix / Virginia Mayo
SJELDEN TAUS: NATOs generalsekretær, Anders Fogh Rasmussen, og kona, Anne-Mette, under fredagens seremoni hvor han la ned en krans på minneskerket over falne soldater i NATOs tjeneste. Det var hans siste offentlige opptreden som sjef i alliansen. Foto: AP / Scanpix / Virginia Mayo Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert
Sist oppdatert

I småsurt vær ute på «NATO-myra» i utkanten av Brussel sto ambassadører og offiserer på rekke foran hovedinngangen til hovedkvarteret i NATO mens Anders Fogh Rasmussen la en krans på steinen «til minne om de som har falt i NATO-operasjoner». Generalsekretæren bøyde hodet ydmykt og sto helt taus, nokså sjeldent begge deler.

Kanskje tenkte han tilbake på det absurde teatret da han ble valgt, på mislykkede kriger eller på forholdet til Russland som gikk i knas på hans vakt.

Så gikk han til inn i hovedkvarteret igjen for å ta farvel med NATO-ambassadørene, som han hadde ydmyket, og med staben, som aldri hadde vært i tvil om hvem som var sjefen.

Litt utpå 2000-tallet var Vesten, framfor alt USA, inne i en periode som i ettertid ser ut som «hovmodets år», da Russland var svakt og EU og NATO utvidet seg kraftig østover i Europa. Toppmøtet i NATO i Bucuresti i Romania i april 2008 vedtok å slippe inn Albania og Kroatia. Etter press fra president George W. Bush i USA fikk også Georgia og Ukraina et luftig løfte om seinere medlemskap, mot motstand fra flere europeiske land. USA presset også på for å utbygge det såkalte «rakett-skjoldet» i Europa.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer