Tøff debut

Kurt Slevigen (49) er en bluestolker i ordets beste forstand.

I et intervju i cd-ens liner notes sier han at teksten har mindre betydning, og at det er fraseringen og gitartonene som er følelsesuttrykket i hans ører. Han vil heller spille en god låt på sin måte enn å lage en halvgod en sjøl, som han sier.

Derfor er det interessant hva han velger å tolke. Åpningen «Who\'s Been Talking» (Chester Burnett) er noe av det tøffeste jeg har hørt på cd på lenge. Med unntak av den snodige «Goin\' Down the Road» (spilt inn på monokassettspiller) gjør Slevigen ellers låter av størrelser som Willie Dixon, Junior Wells og John Lee Hooker, og mindre kjente navn som Willie Cobbs og James A. Lane.

Som sanger har han et nærmest desperat uttrykk. Lydbildet er «møkkete» og litt gammelmodig - men friskt. Og om plata ikke er teknisk briljant, er den i hvert fall 100 prosent ekte.

Slevigen har en fortid i Bergen Bluesband, Oslo Bluesband og Chicago Bound. Soloplata begynte som en jamsession sammen med musikere som Espen A. Moen (Chicago Bound), USA-baserte Kid Anderson (her på bass!) og to av landets dyktigste unge munnspillere, Arne Rasmussen og Richard Gjems. Resultatet er en full cd der Slevigen virkelig får presentert seg.