Tøff jente i tøft billøp

«One life. Live it.» er slagordet. Anne Marit Lia har bevist at hun er sterk nok fysisk og psykisk til å delta i Camel Trophy, verdens tøffeste billøp.

Det er ingen spøk å kvalifisere seg til en plass bak rattet i verdens hardeste orienteringsløp. Drøyt en million mennesker fra hele verden søker om plass hvert år, og opptakskravene er tøffe.

Så tøffe at Anne Marit Lia lot smerte være smerte i to døgn med en finger ute av ledd. Vel vitende om at arrangøren ikke ville tolerere skader så tidlig i kvalifiseringen.

- Hvis de hadde sett denne hadde jeg røket ut, sier Anne Marit og viser fram ringfingeren. Den er merkelig bøyd, og umulig å rette ut. Den må brekkes opp og opereres - til høsten, etter løpet.

ANNE MARIT LIA ER NORDISK BLOND, en veltrent ballettdanser som ivrer for ekstremsport og eventyr. Helt siden hun hørte om Camel Trophy første gang har hun vært innbitt på å kvalifisere seg til et startnummer.

I flere utsilingsrunder har hun overbevist arrangørene og psykologene om at hun var verdt en plass på laget.

- Jeg har alltid søkt utfordringer, og for meg er det et nederlag å gi opp. Jeg ville vise at jeg er god nok, og jeg kjører for å vinne.

Men det var aldri snakk om å gi seg. Selv ikke etter flere døgn med fysisk hardkjør i minus 20 grader og minimalt med søvn.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Kreftene kommer når man minst aner det, men på det verste spurte jeg meg selv om hvorfor jeg holdt på med dette. Svaret er vel at jeg vil teste grensene mine, hvor mye jeg tåler. Under sånne forhold blir man virkelig kjent med seg selv.

- Det høres nesten ut som «helvetesuka» i militæret?

- Første natta, etter at vi hadde lagt oss, ble vi kommandert ut av teltene for å løpe nattorientering, stå snowboard og gjennomføre et langt sykkelritt. Men selv om det var harde fysiske krav, var nok psykisk styrke og lagånd viktigst. Det var flere erfarne militærkarer som ikke kom videre, til tross for at de sprang mye fortere og lengre enn jeg.

Helveteshelga ble tilbrakt i Söderhamn i Sverige, og det var der fingeren gikk føyka.

- Den skulle ikke ødelegge mine sjanser til å gå videre, og jeg bestemte meg for å late som ingenting. At jeg klarte det, kan jeg sikkert takke balletten for: Dansere er jo vant til å pine seg selv.

CAMEL TROPHY er et tre ukers bilorienteringsrenn med faste poster som krever styrke og utholdenhet både til lands og til vanns.

I år skal deltakerne kjøre 500 mil fra Santiago i Chile og ned til Ushuaia, helt syd i Argentina. Over snødekte Andesfjell i minus 30 grader.

- Vi må være forberedt på ekstrem kulde og dårlige forhold. Jeg pakker bare to sett klær, resten av plassen må vi ha til mat og vann, forteller Anne Marit.

Hun sammenligner gjerne Camel Trophy med Whitbread. Samme utholdenhet, styrke og psykisk vilje må til for å vinne.

- Mye kan skje underveis, liv og helse kan stå på spill hvis vi er uheldige. Vi har skrevet under på en kontrakt om at vi står personlig ansvarlig for det som skjer. Heldigvis er arrangørene opptatt av sikkerhet, så det vil alltid være hjelpemannskap med helikopter noen timer unna hvis ulykken er ute.

I år er det 19. gang at startskuddet går for Camel Trophy. Men det er første gang på mange år at skuddet smeller bilene ut på landeveien i Sør-Amerika.

Tidligere har bilene orientert seg i karavaner over savannene i Afrika. Rikinger benyttet ukene til å jakte i stedet for å konkurrere på hederlig vis, og løpet fikk et lurvete rykte. I år skal Camel Trophy bli mer krevende, og teamene må klare seg på egenhånd.

Langs hele ruta er det lagt ut forskjellige poster som skal stemples. For å komme helt fram må bilen parkeres, og klatretauet, skiene eller kajakken pakkes ut.

Postene er plassert slik at det skal være vanskelig å ta seg fram, enten det er opp en fjellside, ned en elv eller innover på ski.

VED SIDEN AV SEG i bilen har Anne Marit en trygg og erfaren dansk fallskjermjeger. Fotograf Virre Dahl skal følge turen og sende hjem bilder til Dagbladet.

Anne Marit og fallskjermjeger Søren er forskjellige. Han tenker sikkerhet, mens hun er eventyrlysten og kaster seg ut i det. Noen ganger uten å tenke helt over konsekvensene.

- Vi utfyller hverandre. Det blir nok ingen krangel om hvem som er sjef og bestemmer. Dette skal også være en hyggelig tur, og det beste er om vi løser oppgavene i fellesskap. Vi kjenner ikke hverandre så godt fra før, så en av utfordringene er å ikke krangle eller irritere oss over hverandre.

- Hva tror du kan bli vanskelig?

- Vi skal stort sett sove utendørs, og hygienen blir det så som så med. Jeg kan tenke meg at flere slitne mennesker med dårlig kroppslukt i samme bil kan bli en utfordring. Heldigvis er jeg optimistisk og glad av natur.

- Blir du aldri sur?

- Nei, nesten aldri. Jeg tenker positivt, og har stor toleranse for andre mennesker. Humøret under store fysiske påkjenninger var en av tingene vi ble testet i under kvalifiseringen. Jeg besto.

- Du høres nesten ut som et overmenneske...

- Nei, jeg har jo mine sider. Jeg kan bli veldig rastløs, og tar på meg altfor mye ansvar. Jeg kan ikke si nei.

30. JULI SETTER ANNE MARIT LIA og fotograf Virre Dahl seg på flyet til Chile. Der møter de sine danske følgesvenner. 40 deltakere fra hele verden, fordelt på 20 biler, skal i tre uker konkurrere om den gjeveste tittelen: Først i mål.

- Jeg tenker ikke på noe annet enn denne turen. Jeg føler meg så privilegert. For meg finnes det ikke noe større i verden enn å delta i Camel Trophy, sier hun. Etter en liten tenkepause: - Nei, det aller største må være å vinne løpet. Det hadde overgått alt!

TØFF: Anne Marie Lia (29) reiser snart til Chile for å kjøre ekstremløpet Camel Trophy.