Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Tøffe Hiatt

Jeg tror ikke noen av de som sto på Rockefeller og smilte bredt i går kveld var lei seg for at konserten med John Hiatt ble flyttet sist oktober, visstnok på grunn av sykdom.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Godt modne herrer innrømmet at de hadde gledet seg som unger til denne første Oslo-konserten med amerikaneren på mange år. At han innfridde blir et for mildt uttrykk. Det ble en musikalsk utblåsning.

Vital

Jeg veit ikke hva som feilte Hiatt den gangen, men han var i hvert fall frisk og rask i går. Han hoppet og danset og gjøglet som bare en spillekåt 50-åring kan, og utstrålte en vitalitet og energi mange yngre kolleger kan misunne ham.

Johan Hiatt kom til Rockefeller med bandet Goners, som han spilte med på plata «Slow Turning». En av karene i bandet heter Sonny Landreth - en gitarist som siden 1988 har skapt seg en egen karriere som soloartist med merkelappen «slidemester» - og med flere utmerkete soloplater på samvittigheten.

Hiatt er heldig som har fått lurt ham med i bandet igjen, for Landreth er utrolig viktig for det kreative og tette lydbildet bandet nærmest bombarderer et lykkelig Rockefeller med.

Den siste prikken på terningen går til denne magikeren som tryller fram alle finessene fra både «Slow Turning» og fjorårets kritikerroste «The Tiki Bar Is Open» med den største selvfølgelighet. Du må ha øvd en stund for å få det til, for å si det sånn. På toppen av dette løftet han også de øvrige låtene på Hiatts repertoar.

Høydepunktet i Hiatts lange karriere er «Bring The Family» (1987), med perler som «Memphis In The Meantime» og kjærlighetsballaden «Have A Little Faith In Me». Den siste gjorde han aleine bak pianoet, men stort sett skiftet han ustanselig gitarer - fra akustisk til elektrisk og tilbake - slik at han kunne spille opp mot kollega Landreth.

Trommeslageren og bassisten ble statister rent visuelt, men fylte ut slik at Goners framsto som det tette rock'n'roll-bandet det er - med små visitter inn i blues- og countryland.

Stemmen

Så var det stemmen til Hiatt! Så intens og skjærende at den kan kutte betong, men også så sår at du nesten kan grine. Og så låtskriveren Hiatt, da. Det er ikke bare for tittelens skyld B.B.King og Eric Clapton kalte plata si «Riding With The King» - etter Hiatts låt. Goners spilte den, med Landreth som både King og Clapton.

Som siste ekstranummer etter to timers rock'n'roll-sirkus synger John Hiatt «New York Had Her Heart Broke». Han skulle spilt i byen 11. september. Litt av en kontrast til nummeret før. Hiatt serverte kveldens lille bonus til alle herrene i salen, to lettkledde damer som danset seg inn i hans episke «Farther Stars». Hadde de noe der å gjøre? Nei, Gjorde det noe? Nei.

GJENSIDIG KJÆRLIGHET: «I'll Never Get Over You» sang John Hiatt på Rockefeller i går kveld. Det var mange som sendte den hilsenen tilbake til amerikaneren etter en fulltreffer av en konsert.
Hele Norges coronakart