Tøffere enn Spider-Man

Sommeren har vært preget av en mannlig superhelt i blå strømpebukser. Men denne uka har du muligheten til å se en heltinne som verken trenger edderkoppbitt, maske eller telefonbokser for å stoppe verdens ondeste skurker - hardtsparkende Modesty Blaise.

Onsdag og fredag viser Cinemateket i Oslo Joseph Loseys film «Modesty Blaise» fra 1965.

  • Historien startet i London Evening Standard i 1963 hvor Peter O'Donnel sammen med tegneren Jim Holdaway skapte tegneserieheltinnen på oppdrag fra redaktøren.
Modesty er alt det gutter vil ha, samtidig som hun er alt det gutter vil være. Hun er feminin og beinhard, og løser intrikate forbrytelser og dobbeltspill med kampsport, kløkt og intuisjon. Et ideal for jenter som vet at de aldri kommer til å bli reddet av Supermann, Batman eller Spider-Man, men må klare brasene selv.

  • Etter filmpremieren på «Modesty Blaise» i 1965 spankulerte kvinnelige fans rundt med Modesty-bh, mens de røkte av sine Modesty-sigarettmunnstykker, rettet på Modesty-frisyren og duftet Modesty-parfyme.
Regissør Joseph Losey uttalte at han prøvde å ta vare på tegneseriens «actionfylte spenning og frekke humor» og filmen er sterkt påvirket av tegneserieformspråket og fargesprakende kostymer og dekor. Viktige ingredienser i historien er diamanter, svik, begjær, oljesjeiker, kniver og champagne, og vi befinner oss på den tida hemmelig radio og gevær i paraplyen var blant etterretningens hotteste triks.

  • På film spiller Modesty (i Monica Vittis skikkelse) mer på sex og ynde enn slik vi kjenner henne fra tegneseriene.
Kampscenene er mindre imponerende enn i tegnet form og noen av triksene hun bruker virker litt komiske i dag. Modesty vil selvsagt ikke konfronteres med at hun bruker «kvinnelist». «Kvinnelist» roper heltinnen og kaster vaser og glass i veggen over den uheldige kavaleren. Freser. Kurrer. Vifter med øyenvippene. Og lirker hemmeligheter ut av elskeren før hun bedøver han.

  • Modesty er søkkrik, uavhengig, og jobber gratis fordi hun vil knuse de internasjonale forbryterligaene.
Modesty er en annerledes heltinne på godt og vondt. I motsetning til de fleste av hennes usårbare mannlige motstykker er hun faktisk død. Etter å ha lurt døden mange ganger per historie omkommer Modesty i novellen «Kobrafellen» (1997) og trofaste Willie Gavin «kjente de siste pulsslagene dø ut, og han visste han var alene». Men gråt ikke, på film er hun høyst levende.

Sommeren har vært preget av en mannlig superhelt i blå strømpebukser. Men denne uka har du muligheten til å se en heltinne som verken trenger edderkoppbitt, maske eller telefonbokser for å stoppe verdens ondeste skurker - hardtsparkende Modesty Blaise. Onsdag og fredag viser Cinemateket i Oslo Joseph Loseys film «Modesty Blaise» fra 1965.

  • Historien startet i London Evening Standard i 1963 hvor Peter O'Donnel sammen med tegneren Jim Holdaway skapte tegneserieheltinnen på oppdrag fra redaktøren.
Modesty er alt det gutter vil ha, samtidig som hun er alt det gutter vil være. Hun er feminin og beinhard, og løser intrikate forbrytelser og dobbeltspill med kampsport, kløkt og intuisjon. Et ideal for jenter som vet at de aldri kommer til å bli reddet av Supermann, Batman eller Spider-Man, men må klare brasene selv.

  • Etter filmpremieren på «Modesty Blaise» i 1965 spankulerte kvinnelige fans rundt med Modesty-bh, mens de røkte av sine Modesty-sigarettmunnstykker, rettet på Modesty-frisyren og duftet Modesty-parfyme.
Regissør Joseph Losey uttalte at han prøvde å ta vare på tegneseriens «actionfylte spenning og frekke humor» og filmen er sterkt påvirket av tegneserieformspråket og fargesprakende kostymer og dekor. Viktige ingredienser i historien er diamanter, svik, begjær, oljesjeiker, kniver og champagne, og vi befinner oss på den tida hemmelig radio og gevær i paraplyen var blant etterretningens hotteste triks.

  • På film spiller Modesty (i Monica Vittis skikkelse) mer på sex og ynde enn slik vi kjenner henne fra tegneseriene.
Kampscenene er mindre imponerende enn i tegnet form og noen av triksene hun bruker virker litt komiske i dag. Modesty vil selvsagt ikke konfronteres med at hun bruker «kvinnelist». «Kvinnelist» roper heltinnen og kaster vaser og glass i veggen over den uheldige kavaleren. Freser. Kurrer. Vifter med øyenvippene. Og lirker hemmeligheter ut av elskeren før hun bedøver han.

  • Modesty er søkkrik, uavhengig, og jobber gratis fordi hun vil knuse de internasjonale forbryterligaene.
Modesty er en annerledes heltinne på godt og vondt. I motsetning til de fleste av hennes usårbare mannlige motstykker er hun faktisk død. Etter å ha lurt døden mange ganger per historie omkommer Modesty i novellen «Kobrafellen» (1997) og trofaste Willie Gavin «kjente de siste pulsslagene dø ut, og han visste han var alene». Men gråt ikke, på film er hun høyst levende.

MODESTY BLAISE: Etterlengtet heltinne i en sommer full av superhelter. Monica Vitti spiller Modesty i filmen fra 1965.