Tøft for Burma-flyktningene

«Thailands nye regjering skjerper politikken overfor de burmesiske flyktningene og stenger en av flyktningleirene.»

Ved årsskiftet la thailandske myndigheter ned flyktningleiren Maneeloy, som har huset burmesiske flyktninger siden tidlig på 1990-tallet. Stengingen kan bli fulgt av nedleggelsen av flere leire. Thailand har skjerpet sin politikk overfor flyktninger og innvandrere fra Burma de to siste årene.

Innstramningene i Thailand er kommet i stand etter to hendelser i oktober 1999 og januar 2000 da politiske aktivister fra Burma først tok kontroll over den burmesiske ambassaden i Bangkok, og så det lokale sykehuset i Ratchaburi, rundt 100 km sørvest for den thailandske hovedstaden.

Politikken er blitt forsterket etter at Thailand fikk en ny regjering for ett år siden. Da tapte Det demokratiske partiet og daværende statsminister Chuan Lekpai parlamentsvalget mot næringslivsmagnaten Thaksin Shinawatra og hans parti, Thai Rak Tai. Thaksin kom til makten med løftet om å føre en mer vennligsinnet politikk mot Burma, der næringslivsinteresser skulle stå i høysetet.

Thailand har i mange år fått merke konsekvensene av naboskapet med Burma. Samme dag som Thaksin ble innsatt i Bangkok, angrep burmesiske regjeringssoldater en thailandsk grensepost nord i landet. Gjentatte grensetvister mellom de to landene er knyttet til den pågående borgerkrigen i Burma og burmesiske anklager om at Thailand tillater opprørsgrupper fra Burma å søke ly i Thailand. Konflikter oppstår også fordi store deler av den 1800 kilometer lange grensen mellom landene ikke er avklart. Og konfliktene skaper stadig nye flyktningstrømmer.

Som følge av krig, nød og politisk og sosial uro i Burma befinner det seg til enhver tid rundt én million burmesere i Thailand. Burmeserne utgjør tre hovedgrupper - politiske dissidenter som har flyktet på grunn av sin motstand mot militærjuntaen i Burma, folk fra ulike etniske folkegrupper som flykter fra krig og overgrep, og fremmedarbeidere.

Politiske dissidenter - flertallet er studenter - utgjør nok færre enn 3000 personer, men tallet er usikkert. De befinner seg dels i flyktningleire, dels i storbyer som Bangkok og Chiang Mai, og i mindre tettsteder langs grensen til Burma. Den største leiren for studenter har hittil vært Maneeloy, som ble opprettet av FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) i Ratchaburi-provinsen i 1992, og som huset rundt 2200 flyktninger i 1999.

Etter at det ble påvist at gisseltakerne i Bangkok og Ratchaburi hadde hatt tilknytning til Maneeloy, har det ligget i kortene at leiren skulle stenges og beboerne flyttes. Under Chuan ble UNHCR bedt om å påskynde prosessen med å overføre burmesiske flyktninger til andre land. Flyktningene fra Maneeloy er blitt sendt til bl.a. USA, Australia, Canada og Europa. Norge tok imot 42 burmesere i 2001, og kan komme til å ta imot flere. Den 28. desember ble Maneeloy stengt for godt. Nå skal leiren bli kurssenter for den thailandske lokalbefolkningen.

Maneeloy har vært en upopulær leir blant mange thaier, som mener at leiren har ført til kaos, kriminalitet og uro. Demonstrasjoner både for og mot flytting samt sultestreiker preget ukene før stengingen fant sted. Av de rundt 500 personene som fortsatt bodde i leiren ved utgangen av desember, var 197 i gang med å søke asyl i et annet land, 170 stod under UNHCRs beskyttelse, mens rundt 130 ble ansett som ulovlige innvandrere av thailandske myndigheter. Det er spesielt skjebnen til disse 130 som har vakt bekymring. Beboerne i Maneeloy fryktet for hva som kunne skje med dem dersom de ble sendt tilbake til Burma. Samtidig demonstrerte den thailandske lokalbefolkningen for å sikre at leiren ble lagt ned.

Rundt 400 gjenværende beboere ble flyttet til en annen leir i Ratchaburi, Tham Hin, i desember. Men forholdene i Tham Hin har vært omdiskuterte. Leiren huser i dag rundt 8200 mennesker, først og fremst fra karenfolket, men er preget av overbefolkning. Forholdene i leiren ble sterkt kritisert av FNs tidligere høykommissær for flyktninger, Sadako Ogata, da hun besøkte leiren i oktober 2000.

Stengingen av Maneeloy kan være det første skrittet i en ny flyktningpolitikk i Thailand. Lederen for landets nasjonale sikkerhetsråd, Katchadpai Burusapatana, har tatt til orde for at Thailand bør planlegge hjemsendelsen av alle burmesiske flyktninger i løpet av de neste tre årene. Katchadpai ønsker et samarbeid mellom Thailand, Burma, UNHCR og internasjonale organisasjoner om dette spørsmålet. Hans forslag har fått støtte fra Gen Sanan Kachornklam, rådgiver til forsvarsministeren.

UNHCR har primært hatt som oppgave å bistå politiske aktivister i Thailand. Men i 1998 kom Thailand og UNHCR frem til en avtale om at UNHCR også skulle bistå flyktningene i leirene langs grensen, nærmere 15 år etter at disse leirene først ble opprettet. I 1999 begynte UNHCR å opprette lokale kontorer langs grensen og registrere beboere i leirene. Organisasjonen tok også opp dialogen med burmesiske myndigheter om flyktningenes fremtid.

Det bor i dag rundt 110000 burmesere i 11 leire i Thailand. Flertallet tilhører karen- og karennifolket. Regner man i tillegg med flyktninger fra shanfolket, som ikke har mulighet til å søke seg til en leir, kommer antakelig antallet flyktninger i Thailand opp i nærmere 400000.

Fengsling og trakassering har vært en del av dagliglivet for mange av burmeserne som er bosatt i Thailand. Men under Thaksin er Thailand blitt et tøffere vertsland for alle. I oktober trosset Thailand et råd fra UNHCR og tvangssendte 63 flyktninger fra karenfolket tilbake til Burma. Hendelsen var et brudd på det internasjonale prinsippet om non-refoulement (ikke-retur til et farlig sted). En drøy måned senere angrep burmesiske regjeringsstyrker leiren der de 63 karenene og rundt 700 andre mennesker på flukt oppholdt seg på burmesisk side av grensen. Thailandske myndigheter har nektet flyktningene å krysse grensen etter det siste angrepet. USA, Canada, EU, Sveits og Norge har protestert mot tilbakesendelsen av de 63 flyktningene, uten at det hittil har gitt resultater. Thailand har ikke underskrevet FNs flyktningkonvensjon fra 1951, og forbeholder seg derfor retten til ikke å følge internasjonal rett på dette området.

Thailand har også innført innstramminger for landets fremmedarbeidere. Det store flertallet er burmesere, og mange oppholder seg ulovlig i landet. Thailandske myndigheter har lenge gjennomført kampanjer for å slå ned på ulovlig bruk av utenlandsk arbeidskraft og for å sende hjem fremmedarbeidere. Etter den økonomiske krisen som rammet Thailand i 1997 er signalene om at utenlandske arbeidstakere skal sendes ut av landet blitt forsterket, på tross av at det thailandske næringslivet fortsatt er avhengig av den billige utenlandske arbeidskraften. Begrensninger er blitt innført med hensyn til hvor mange utlendinger som kan arbeide i Thailand til enhver tid, i hvilke næringer og i hvilke provinser. Etter 1999 er tilgangen til fremmed arbeidskraft blitt redusert til 18 yrkesgrupper der behovet er akutt, i 37 av Thailands 76 provinser. I tillegg er det blitt innført et system der fremmedarbeiderne må registrere seg og arbeidsgiverne må betale en avgift. Siden september 2001 har 580000 burmesere registrert seg, men man regner med at mange fortsatt befinner seg ulovlig i landet. Bestemmelsene medfører en kraftig reduksjon i antallet burmesere som kan oppholde seg lovlig i Thailand. I januar 2002 ble også Thailands og Burmas utenriksministre enige om en plan for hjemsendelse av burmesiske fremmedarbeidere.

Det er ikke gitt at Thailands nye linje vil løse landets problemer, og den er blitt kritisert. Thailandske akademikere og menneskerettsforkjempere, deriblant den frivillige organisasjonen Forum-Asia, har påpekt at Thailands flyktningproblem bunner i den politiske, menneskerettslige og militære situasjonen i Burma. Så lenge ingen endring finner sted i Burma, vil de væpnede og politiske konfliktene fortsette å gi seg utslag i nye flyktningstrømmer.