Tog tar tid - også for Frp

Ingress

Meninger

Når Fremskrittspartiet en gang i framtida igjen inntar opposisjonsrollen i norsk politikk, bør pipa få en annen lyd. For ingen har brutt sine valgløfter så ettertrykkelig som Frp. Det gjelder særlig på samferdselsområdet. Ingen andre partier var i nærheten av så skyhøye milliardbeløp i sitt alternative forslag til Nasjonal Transportplan som Frp. Etter at den rødgrønne regjeringen hadde lagt fram sin langtidsplan med tidenes satsing de neste ti år, gikk Frp freidig inn for nesten en fordobling. Det skulle ikke stå på penger dersom Frp fikk styre samferdselspolitikken.

Nå høres statsråd Ketil Solvik-Olsen ut som den rene sosialdemokrat. Fortsatt skrytende på vegne av den nåværende regjeringen og sitt parti, men i antall milliarder omtrent i tråd med den transportplan som fikk bredt flertall i Stortinget på slutten av forrige periode. Solvik Olsen er påfallende ansvarlig og lyder, ifølge seg selv, «som en gjerrig rogalending». I et foredrag på InterCity-konferansen i Oslo i går understreket statsråden selv at regjeringens satsing på dette østlandstriangelet har bred støtte i Stortinget og bygger på den økte viljen til investeringer i jernbane som de fleste partier på Stortinget har vist.

Nå skal det sies at Frp gjennom sine tidligere «luftbudsjetter» har vært en viktig pådriver for økt satsing på samferdsel. Partiet har hatt rollen som hare i et langdistanseløp. Haren skal dra opp tempoet og bryter løpet for egen del etter noen runder. Forskjellen på Frp og haren er at publikum på idrettsbanen ikke har andre forventninger til haren enn at den skal få opp tempoet. I politikken kjemper aktørene både for å få opp tempoet, for å bli trodd og for å få gjennomført løftene. Når de så havner midt i det store feltet, klemt inne ved lista, blir heiagjengen skuffet, naturlig nok. Samtidig kan den nåværende opposisjonen, med Ap i spissen, hovere mildt.

Vi skal likevel være glade for konkurransen partiene imellom på samferdselsområdet. Planlegging, vedlikehold og samkjøring av store vei- og baneprosjekter kan åpenbart bli mye bedre. Suksess i samferdselspolitikken kan ikke bare måles i bevilgede penger, men i kvalitet og gjennomføringshastighet. Når Solvik Olsen nå ikke tør love raskere framdrift og økt investeringsomfang i InterCity-prosjektet, er det uttrykk for en ansvarlighet de færreste forbinder med Frp.