Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

Debatt: Nord-Norgebanen

Tog til nord tar urørt areal – ingen reagerer

Den foreslåtte Nord-Norgebanen berører friluftsområder og potensielle verneområder. Likevel får toget grønt lys av miljøpartiene, mens vindkraft får rødt.

TOG TAR OGSÅ URØRT NATUR: Har vindkraftmotstanderne ikke vurdert hvilke naturinngrep Nord-Norgebanen vil utgjøre? Har de i det hele tatt sammenliknet det med vindkraft, som de er mot på grunn av hensynet til uberørt natur, spør kronikkforfatteren. Foto: Jan Kåre Ness / NTB Scanpix
TOG TAR OGSÅ URØRT NATUR: Har vindkraftmotstanderne ikke vurdert hvilke naturinngrep Nord-Norgebanen vil utgjøre? Har de i det hele tatt sammenliknet det med vindkraft, som de er mot på grunn av hensynet til uberørt natur, spør kronikkforfatteren. Foto: Jan Kåre Ness / NTB Scanpix Vis mer
Meninger

Regjeringen skroter den nye rammeplanen for vindkraft, etter stor motstand mot mer vindkraft. Klimapartiene Venstre, SV og MDG har vært blant motstanderne.

MDG mener at «vindkraft ikke skal bygges i urørt natur». SV er «svært skeptisk til videre utbygging av vindkraft på land» og krevde en vindkraft-pause. Venstre vil begrense utbyggingen av vind på land av hensyn til blant annet «reduserte naturopplevelser».

Derfor er det overraskende at de samme tre partiene vil bygge 380 kilometer med jernbane fra Fauske til Tromsø, rundt halvparten av disse kilometerne over bakken i presumptivt urørt natur, resten i tunnel.

Begeistringen for Nord-Norgebanen er unison blant klimapartiene. Spørsmålet nå er om vi får den samme kampen om Nord-Norgebanen som vi gjorde om vindkraft. Og hvis ikke – hvorfor?

Klimapartiene virker i alle fall overentusiastiske over å kunne bygge jernbane i urørt natur:

MDGs Arild Hermstad har «100.000 grunner til å bygge Nord-Norgebanen». «Målet må være at det faktisk skal bygges tog i Nord-Norge» skriver SVs Christian Torseth. Venstre i regjering «tar Nord-Norge-banen videre» med sitt gjennomslag for en konseptvalgutredning av Nord-Norgebanen.

Har vindkraftmotstanderne ikke vurdert hvilke naturinngrep Nord-Norgebanen vil utgjøre? Har de i det hele tatt sammenliknet det med vindkraft, som de er mot på grunn av hensynet til uberørt natur?

Asplan Viak regner i sin miljøutredning av banen en 200 meter bred korridor som linjens påvirkningsområde. På de rundt 20 milene med jernbane over bakken betyr dette alene rundt 40 kvadratkilometer av Norges areal som berøres når sporet er ferdig. Bygging i allerede utbygde områder kommer til fratrekk. En eventuell 70 km sidelinje til Harstad kommer i tillegg. Det samme gjør nye anleggs- og vedlikeholdsveier langs hele banen.

VERDENS STØRSTE: Equinor skal bygge verdens største havvindpark i Nordsjøen. Video: Equinor Vis mer

Det er derfor ikke urimelig å anslå at Nord-Norgebanen vil berøre rundt 60 kvadratkilometer over bakken. Det tilsvarer om lag en tredel av dagens vindkraftutbygginger, eller snaut 10 prosent av all utbygd og framtidig vindkraft til sammen.

Store deler av arealene langs traseene er friluftsområder. Flere steder går Jernbaneverkets forslag inn i store sammenhengende friluftsområder. Ramsar-områder og foreslåtte områder til nasjonalpark berøres.

«Det meste av strekningen har middels og stort konfliktpotensial», som det så tørt står i Asplan Viak sin miljøanalyse. Da NVE la fram sin rammeplan for vindkraft denne våren greide de i alle fall å unngå Ramsar-områder og nasjonalparker.

Et interessant spørsmål er hva som gir størst klimaeffekt av tog og vind, opp mot arealet de krever? Med 100.000 tonn reduserte klimagasser per år i 2050 framstår Nord-Norgebanen mer som et framtidig transportprosjekt enn et relevant klimaprosjekt for vår tid:

– Nord-Norgebanen fjerner 1700 tonn CO2 i året per utbygd kvadratkilometer.

- Vindparker fjerner til sammenlikning 500 000 tonn CO2 i året per kvadratkilometer. Vindkraft representerer med andre ord svært mange ganger så klimaeffektiv bruk av areal som jernbane.

Likevel er det vindkraften man protesterer mot.

Tallene for vind er basert på at 30 TWh krever et planområde på 600 kvadratkilometer, og at fem prosent av planområdet blir berørt (kilde: Norwea). Hver TWh fra vind fjerner 500 000 tonn med klimagasser, ifølge NVE.

Selv er jeg positiv til å bygge ned noen få promille av de 98 prosentene med ubebygd natur som finnes i Norge for å få ned klimautslippene. Norge må som sin del av Parisavtalen snart ta noen virksomme grep for å få ned norske klimautslipp.

Det som ikke går, er å være mot vindkraft av hensyn til naturen, og være for Nord-Norgebanen av hensyn til klima. Jernbanen representerer nemlig et mye større og mer alvorlig arealinngrep enn vindkraft, målt i hva man får igjen av klimagevinst. Og det er mye lenger fram.

Likevel er det vindkraft og ikke jernbanen partiene har valgt å si nei til. Er det fordi jernbanen går langs bakken? Er det rett og slett utsikten mot vindmøllene som er problemet? Uberørt natur kan åpenbart ikke være problemet.

Eller gjelder det andre regler for tog enn for vind?

Det kan heller ikke være økonomien. Vindkraft er lønnsomt å bygge ut i dag. Nord-Norgebanen koster på sine side staten minst 100 mrd. kroner å bygge, pluss en eventuell Harstad-avstikker. Nord-Norgebanen er ikke lønnsom, ifølge Jernbaneverket.

Klimapartiene må snart begynne å regne på hvor de får igjen mest klima for innsatsen. Ikke minst fordi kalenderen går raskt mot 2030. Alle tre partiene vil kutte norske utslipp med minst 50 prosent innen 2030.

Hvis klimapartiene mener alvor med sine egne formuleringer om klimagassutslipp er det vind og ikke tog som vil være den viktigste bidragsyteren. Vind kutter mye og raskt. Likevel er det rødt lys for vind, og grønt lys for tog.

Kanskje er det Venstre som sitter på nøkkelen. Venstre mener nemlig at «alle nye forslag skal inkludere en vurdering av CO2-effekter der det er relevant». Den som er opptatt av å spare mest mulig urørt natur kunne begynt med å sammenlikne CO2-effekten fra Nord-Norgebanen opp mot naturkostnaden. Deretter kan man sammenlikne resultatet med vindparker.

Red anm.: Denne artikkelen viste seg å inneholde noen feil i tallangivelsene. Disse er derfor blitt endret i ettertid, den 25. oktobober 2019.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media