SAGNOMSUST: Kronborg Slott er kulissen for det meste av Shakespeares drama "Hamlet", om prinsen som følte plikt til å hevne sin far.
SAGNOMSUST: Kronborg Slott er kulissen for det meste av Shakespeares drama "Hamlet", om prinsen som følte plikt til å hevne sin far.Vis mer

Togtur gjennom en dansk idyll

Løvtrær og rådyr kranser veien til Helsingør.

Meninger

HELSINGØR (Dagbladet)

DET ER ET YNDIGT land. Og ytterst på nordspissen av Sjælland ligger det flotteste av alle danske slott, Kronborg. Det store steinbygget ruver mot horisonten, uten naboer på de store gressvollene, med sine tårn og murer. Der ute befinner verdens mest berømte gjenferd seg. Bare vent til det blir natt. Hamlets ånd svever over gavlene. «All Along The Watchtower,» som Bob Dylan uttrykte det etter å ha vandret langs kanonene der oppe en gang midt på 1960-tallet.

OVER DET SMALE stredet utenfor tøffer båter fram og tilbake mellom Danmark og Sverige, fulle av turister fra begge land på søndagsutflukt. Byen har vært forskånet for store branner. Bebyggelsen er middelaldersk og idyllisk, en kvadratur av små gater som alle fører ut mot havet og lyset. Ingen har det travelt i denne byen, ingen biler baner seg vei gjennom gatene. Tempoet er dansk og deilig, det eneste som glir raskt i dette landet, er snapser og grønn Tuborg ned gjennom halsen.

TOGTUREN FRA fra København og nordover er en reise inn i en fredelig løvsal av skoger uten grantrær. Det er langt mellom de tykke stammene. Bladverket er bare så vidt begynt å forandre farge fra grønt til rødt og orange. En flokk rådyr dukker opp i en natur som fortoner seg som en sammenhengende park, med et og annet bindingsverkshus mellom trærne, som hentet fra et eventyr av H.C. Andersen. Jeg følger med og tenker på et digt av Halfdan Rasmussen, som heter «Noget om naturens overflod»: «Blæsten tog sin løvsav frem,/lagde skoven øde./To grå mus begav sig hjem/fra et stevnemøde./Tre små pindsvin gik i hi/under muld og rødder, - /På en glemt og ensom sti/ligger fire nødder

EN FREDELIG REISE gjennom det danske og lune, en innsikt i at «livet er ikke det verste man har», en pause fra et nyhetsbilde man helst vil glemme. Som Kumbel sier det: «Vor tid er ikke lystig,/vel?/Men med lidt optimisme/gaar det./Jeg sir bestandig/til mig selv;/vi har det bedre, end vi/faar det