Tok 500 000 for å fortelle hvorfor alt blir gratis

Wired-redaktør om ny nettøkonomi.

(Dagbladet.no): I går kveld sto Wired-redaktør Chris Anderson på scenen i Luftkastellet i Malmö under konferansen Media Evolution for å snakke om the economics of Free.

Ifølge svenske Resume fikk Wired-redaktøren 500.000 pluss reisekostnader for foredraget.

Noen vil nok mene det er ironisk at han tar en halv million for å snakke om den nye gratisøkonomien, men det er jo nettopp dette som er Andersons poeng: Det er på nettet prisen for å se ham faller mot null. Det er derfor du kan se vidoen av foredraget hans helt gratis, mens arrangør og konferansedeltakere måtte punge ut for å se ham i levende live. Anderson kaller det freemium: Et lite antall betaler for en mer eksklusiv opplevelse, og finansierer samtidig gratisopplevelsen for oss andre.

Andersons visjon handler om hvordan flere egenskaper ved nettet og informasjonsteknologien spiller sammen om å skape en ny kulturøkonomi på nettet, der kulturprodukter og tjenester blir gratis for sluttbrukeren - men der det likevel er mulig å tjene penger på å tilby dem.

Artikkelen du leser akkurat nå, er forsåvidt det mest nærliggende eksemplet på dette: Du betaler ingen ting for å lese den, mens Dagbladet.no tjener penger på å vise annonser rundt teksten.

I videospilleren over kan du se Anderson legge fram noen av hovedpunktene i teorien. Vi har dessverre ikke mulighet til å vise foredraget fra i går i vår videospiller, men du kan se det her, inkludert en paneldebatt der Anderson diskuterer med en del svenske medie- og teknologifolk.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Anderson står også bak populariseringen av The Long Tail-teorien om smale produkters lange liv i nettøkonomien. Nå blir det bok av gratisteorien også, en teori han først presenterte med artikkelen  «Why $0.00 Is the Future of Business»


MEN GRATISMODELLEN ER OMSTRIDT
. I denne artikkelen kan du for eksempel lese argumenter for  hvordan Linux ikke vokser så mye som det kunne ha gjort nettopp fordi det er gratis, og her kan du lese en mer direkte kritikk av Anderson.

Da vi i Dagbladet.no skrev om Andersons gratismodell første gang for et snaut år siden, sa jeg blant annet dette:


Det er jo likevel et faktum at kulturprodukter som musikk, og ikke minst film, fortsatt koster mye å produsere og markedsføre. At distribusjonskostnaden faller mot null, betyr ikke at det koster null kroner å produsere den nye «Indiana Jones»-filmen. Det må genereres inntekter ett eller annet sted i verdikjeden. Anderson sier ikke så mye om hvordan han mener dette skal skje, så det skal bli interessant å se hvordan har argumenterer videre.


DET ER DENNE TYPEN ARGUMENTASJON Eirik Solheim i NRKbeta etterlyser i en grundig og god bloggpost som også er en del av konferansens bloggstafett:

Nøyaktig hvordan skal denne gratisøkonomien fungere? Hvordan ser regnestykket ut for de ulike grenene av kulturindustrien?

IRONISK NOK ser det ut som Andersons foredrag faller sammen med at andre tenker stikk motsatt. Så vidt jeg kan forstå har avisa Wall Street Journal igjen stengt av deler av innholdet sitt for ikke-betalende.

Forsøker du å lese en av sakene i avisas teknologiseksjon, får du beskjed om at du må bli abonnent først. Her er man altså i ferd med å forlate gratismodellen, etter at eier Rupert Murdoch med brask og bram åpnet hele blekka da han overtok.

Mye tyder på at markedet for å ta seg betalt for nyhetsjournalistikk på nett er stein dødt, så her tar Wall Street Journal en gigantisk risiko. Andersons kronikk i avisa kan du imidlertid lese gratis - alt annet ville jo vært en anelse pinlig.  På den annen side er det ikke vanskelig å skjønne avisas dilemma. Gratismodellen er ikke i stand til å bære kostnadene ved å lage papirproduktet, og selv de ledende nettavisene sliter når alle piler peker feil vei i økonomien.

Men det er fullt mulig å levere lønnsom kvalitetsjournalistikk gratis til brukeren, påpekte Anderson. Hans eget nettsted, Wired, er et eksempel på det.


For at prisen til sluttbrukeren faller mot null, er selvsagt ikke det samme som at det slutter å flyte penger til dem som produserer kulturen.


MUSIKKTJENESTEN SPOTIFY er et godt eksempel. Noen vil betale for å kunne bruke tjenesten annonsefritt - andre «betaler» gjennom ører og øyeepler ved å bli eksponert for reklame som genererer inntekter selskapet kan dele med artister og andre rettighetshavere.


Titusenkronsersspørsmålet er selvsagt om modellen er bærekraftig i lengden - og spesielt for høykostindustrier som TV og film.
OMSTRIDT: Ikke alle er like overbveist som Chris Anderson om at gratis er den riktige prisen på nett. Foto: Pop!Tech under en Creative Commons-lisens.
OMSTRIDT: Ikke alle er like overbveist som Chris Anderson om at gratis er den riktige prisen på nett. Foto: Pop!Tech under en Creative Commons-lisens. Vis mer


Tror du på Andersons gratismodell? Blir «alt» gratis på nettet, eller kommer flere til å gjøre som Wall Street Journal, og stenge døra for alle som ikke er villige til å betale?
PS! På denne artikkelen har vi lagt til en betaversjon av ny funksjonalitet i kommentarfeltet, der vi blant annet går over til å kreve mobilregistrering. Selv om dette fortsatt er uferdig, trenger vi tidlige tilbakemeldinger slik at vi kan gjøre debattene så gode som mulig. Send en e-post (support@dagbladet.no) eller rop ut i kommentarfeltet hvis det er noe som ikke virker.

Følg Jan Omdahl på Twitter: @janomdahl

GRATIS: Den nye prisen på nettet er 0,00, mener Wired-redaktør Chris Anderson. Illustrasjon: WIRED
GRATIS: Den nye prisen på nettet er 0,00, mener Wired-redaktør Chris Anderson. Illustrasjon: WIRED Vis mer