Anmeldelse: Nick Cave & Warren Ellis - «Carnage»

Tok alle på senga

Nick Cave og Warren Ellis gir ut sitt første duoalbum.

ALBUM-OVERRASKELSE Warren Ellis og Nick Cave overrasket «alle» med albumet «Carnage» i dag. De har gitt ut filmmusikk sammen, men det er deres første hele album som duo. Foto: Joel Ryan
ALBUM-OVERRASKELSE Warren Ellis og Nick Cave overrasket «alle» med albumet «Carnage» i dag. De har gitt ut filmmusikk sammen, men det er deres første hele album som duo. Foto: Joel Ryan Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

«Carnage»

Nick Cave & Warren Ellis

Rock

Utgitt: 2021
Plateselskap: Goliath Enterprises Limited / AWAL Recordings Ltd.

«Mektig 'suite' for to.»
Se alle anmeldelser

ALBUM: Nick Cave (63) lagde fjorårets beste «corona-album», «Idiot Prayer: Nick Cave Live at Alexandra Palace», helt alene bak et piano i en tom sal. Fiolinisten Warren Ellis (56) var ikke noe stort savn da, men det føles helt naturlig at Cave nå, når han slipper et nytt «corona-album», har invitert med seg sin gamle samarbeidspartner fra The Bad Seeds og Grinderman.

Første duoalbum

De har jobbet sammen siden 1993 og har spilt inn og gitt ut filmmusikk sammen, men aldri spilt inn et duoalbum. For oss som har opplevd kjemien mellom de to på scenen er det ingen bombe at de kunne finne på noe sånt, og de har dessuten vært sammen om å skrive låtene på de siste platene med The Bad Seeds - og her. «Carnage» kom likevel som en stor overraskelse på alle da det ble sluppet nøyaktig kl. 14.00 i dag: Åtte låter med en spilletid på 40 minutter.

Strykere i front

Produsert har de også gjort, og alle instrumenter spilles av de to. Flere lag med stryk har fått en slags hovedrolle ved siden av synther, koring (mektig som i «White Elephant» og messende som i sakrale «Lavender Fields») og Caves stemme - av og til dramatisk og andre ganger vakkert. Og det er her Cave har sitt univers, i en hårfin balanse mellom det brutale og det vakre - både tekstlig og musikalsk. Humor har han også:
«I'm the balcony man, I'm Fred Astaire
You think you have a plan until I hit the stairs»

Livet

Ofte reflekterer platene livet hans, som sorgen da han mistet sin 15 år gamle sønn under innspillingen av «Skeleton Tree» (2016). Nå er det pandemien som ikke ser ut til å ta en ende med det første.

Stilmessig minner «Carnage» mye om «Ghosteen» (2019), for eksempel åpningen «Hand of God», «Shattered Ground» og avsluttende «Balcony Man», men «Carnage» er et mer variert og umiddelbart tilgjengelig album. Også her resiterer og snakkesynger han mer enn han synger, men den musikalske variasjonen er større.

«Blodbad»

Tittelen på albumet kan oversettes med «blodbad», og Cave omtaler det som «ei brutal, men veldig vakker plate skapt under en felles katastrofe». Warren Ellis sier dette om tilblivelsen: «Å lage 'Carnage' var en aksellererende prosess av intens kreativitet. De åtte sangene var der i en eller annen form i løpet av de første to og en halv dagene».

Bibelske motiver

Som vanlig finner du religiøse/bibelske eller åndelige motiver - ikke minst i «Hand of God»:
«Hand of God
Coming from the sky
Gonna swim to the middle
Stay out there for a while
Way down low
Way down low
Let the river cast its spell
Let the river cast its spell
On me»

Brutalt

Skjønnheten i musikken kommer særlig fram i tittellåten, som kan bli stående som noe av det fineste du hører i år, og «Albuquerque», mens mystikken og brutaliteten (og de underlige metaforene) kommer til uttrykk i nøkkelsporet «White Elephant», som også viser en politisk Cave som refererer til Black Lives Matter-protestene:
«The white hunter sits on his porch
With his elephant gun and his tears
He'll shoot you for free
If you come around here

A protester kneels on the neck of a statue
The statue says I can't breathe
The protester says now you know how it feels
And kicks it into the sea
»

Oslo-konsert

Nick Cave har en fantastisk evne til å gripe deg - om du er klar for det. Det er det veldig mange som er, og denne utgivelsen føyer seg inn i rekka av bunnsolide, intense, mektige, magiske og vakre album fra en kvalifisert mørkemann med et spennende tekstunivers. Heldigvis er det både håp og lys der framme et sted. Vi kan ihvertfall leite etter det til han kommer med sitt Bad Seeds for å spille sin to ganger utsatte Spektrum-konsert en gang i 2022. Forhåpentligvis.

Albumet slippes på cd og vinyl først 28. mai, men kan lyttes til på alle strømmetjenester fra i dag.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer