Tok med handikappet bror til nordvestpassasjen

Første funksjonshemmede i Lars Monsens fotspor.

Da storebror Martin Fjeld (28) som 21-åring forlot barndomshjemmet for å studere til å bli førskolelærer i Sogndal, forsøkte broren Simen Fjeld (32) å holde ham igjen med store, våte øyne.

Som psykisk utviklingshemmet har Simen vært ekstra avhengig av broren sin og sorgen ble derfor enorm da Martin forlot hjemmet deres.

- Jeg fikk skikkelig stikk i hjertet av å reise fra Simen. For å gjøre situasjonen bedre, bestemte vi oss for å planlegge et lite eventyr, forteller Martin.

Lars Monsen som forbilde Fra Simen var liten har Lars Monsen DVDér og bøker ligget øverst på hylla.

Det var i 2007 at Simen og Martin så Monsens første ekspedisjon gjennom Nordvestpassasjen. Lite visste de da at de seks år senere kom til å gjennomføre deler av den samme ruta på ski.

- Vi har alltid vært glade i å gå skiturer sammen, så det ble en selvfølge for oss å planlegge ekspedisjonen vi drømte om på snø.

Det var imidlertid ikke alle som var like begeistret for at Martin skulle ta med broren som sliter med både Cerebral Parese, Epilepsi, dårlig syn, cøliaki og psykisk utviklingshemming på ekspedisjon.

- Vi søkte først om å få reise til Grønland, men der fikk vi avslag fordi ekspertene mente det ville være uansvarlig å ta med Simen på en såpass utfordrende tur.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Lot seg ikke stoppe
Avslaget fikk de to til å gå i tankeboksen.

- Vi forhørte oss med drevne polarfolk og ble anbefalt Monsens gamle rute. Så lenge vi begge trente nok i forkant, ville vi greie å gjennomføre, mente de.

Martin innrømmer at han i starten ikke hadde helt trua. Simen hadde vært i mindre aktivitet mens han var borte, i tillegg ble de sterkt advart mot isbjørn i området.

- Jeg brukte en til to uker på å overbevise meg selv om at det var mulig. Det var mye planlegging som skulle til, forteller Martin.

Ved hjelp av tre turguider og en studiekamerat av Martin som kunne filme det hele, bestemte de seg omsider for å reise.

Fant tilbake til det nære søskenforholdet Turen ble en knallhard og iskald affære med mange utfordringer langs de mange milene for de to brødrene. Men aller best minnes de to de fine stundene som bragte dem tett sammen igjen etter tre år med geografisk avstand.

- Jeg merket at det tæret på søskenforholdet å bo så langt unna hverandre. Simen var mer stutt når han snakket meg meg på telefonen og snakket i korte setninger uten å dele så mye. Det viktigste med turen var å komme sammen igjen, forteller Martin.

De er begge enige om at det fineste minnet på turen var da den først kom i gang etter en krunglete start med mange praktiske hindringer.

- Det største øyeblikket var da vi kom mot Roald Amundsens polarskute, Maud, fra 1918. Nå var vi endelig i gang og Simen utbrøt flere ganger der han gikk at «Nå ER jeg Lars Monsen, nå er jeg Lars Monsen!», minnes Martin varmt.

I kveld vises filmen om den rørende reisen på TV 2. Hovedformålet bak dokumentaren er imidlertid å bruke den i inspirasjonsforedrag som brødrene holder for psykisk utviklingshemmede landet rundt under navnet «Himmeljegerne».

- Denne filmen viser at alt er mulig for psykisk utviklingshemmede med skikkelig planlegging, rett innstilling og godt humør, mener Martin.

- Det var kjempe gøy å være på tur, utbryter Simen som gjerne kan tenke seg å bli med på flere eventyr med broren i fremtiden.