SYKKELHJELM: Zaha Hadids OL-stadion i Tokyo, slik det skulle se ut etter modifiseringer for å senke kostnadene. Borte var det skyvbare taket og den bølgende, elegante profilen var blitt mer kantete. Foto: JAPAN SPORT COUNCIL / EPA / NTB SCANPIX
SYKKELHJELM: Zaha Hadids OL-stadion i Tokyo, slik det skulle se ut etter modifiseringer for å senke kostnadene. Borte var det skyvbare taket og den bølgende, elegante profilen var blitt mer kantete. Foto: JAPAN SPORT COUNCIL / EPA / NTB SCANPIXVis mer

Tokyos OL-stadion skulle bli verdens dyreste, men så avlyste statsministeren hele greia

Er tegnet av verdens mest ettertraktede arkitekt.

Meninger

(Dagbladet): Det vil si, Tokyo skal fortsatt arrangere sommer-OL i 2020 og arrangementet skal fremdeles ha en hovedarena for åpningsseremoni og friidrett.

Den skal bare ikke være formet av Zaha Hadid og hennes team av arkitekter. Den skal heller ikke bli verdens dyreste. Forhåpentligvis.

Hadids forslag ble utropt som vinner av den internasjonale arkitektkonkurransen på tampen av 2012. Juryleder var Tadao Ando, en av Japans mest anerkjente arkitekter. Vinnerforslaget var, med sine bølgende, skulpturelle former, lett å kjenne igjen som typisk Hadid.

Anlegget ville koste flesk, men det var greit, siden det skulle erstatte et stadion som ble bygget for Tokyo-OL i 1964 og som i sin tid skulle symbolisere at Japan var på vei ut av isolasjon og inn i verdensøkonomien.[sitat=1, right]

Hadids glamorøse futurisme skulle nå være en inspirasjon for japanere på vei ut av et par tiår med økonomisk stillstand.

Da vinneren ble annonsert, var Tadao Ando full av lovord. Forslagets «dynamiske og futuristiske design legemliggjør budskapet Japan ønsker å formidle til resten av verden», sa jurylederen og mente naturlig nok at det passet godt inn i sin bymessige kontekst.

Blant kravene vinneren måtte innfri, var seteplass til 80 000 tilskuere, et tak som kunne skyves til side og strenge miljøkrav. I tillegg skulle anlegget være klart til rugby-VM i 2019, året før OL. Det hele skulle koste 130 milliarder yen, som i 2012 tilsvarte 1,6 milliarder dollar.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Sterk motstand Det tok ikke lang tid før Zaha Hadids stadion møtte sterk motstand. Et knippe av Japans fremste arkitekter var raskt ute og arrangerte et debattmøte som ledet til et opprop der man beskrev prosjektet som en vanskapning uten respekt for sine nærmeste omgivelser.

I et historisk område av hovedstaden, der man ikke har hatt lov til å bygge høyere enn 15 meter, ville buene i Hadids stadion rage 70 meter over bakken. Mer enn 80 000 skrev under på oppropet, blant dem internasjonale navn som Sou Fujimoto, Toyo Ito, Kengo Kuma og Fumihiko Maki.

Deretter kom Arata Isozaki, som tegnet et av hovedanleggene til OL i Barcelona, på banen.

Han mente prosjektet ville være en skamplett for framtidige generasjoner og skrev i et åpent brev til Japans OL-komité at Hadids vinnerforslag var kjedelig og minnet om «en skilpadde som ventet på at Japan skulle synke, slik at den kunne svømme sin vei».

Det har ikke manglet på nedsettende kallenavn, særlig etter at Hadid i fjor ble bedt om modifisere forslaget for å få ned kostnadene. Borte var det skyvbare taket og en del av tribunene ble omgjort til midlertidige seter.

Samtidig ble den bølgende, elegante profilen mer kantete og motstanderne sammenliknet den med gokart og en sammentrykket sykkelhjelm.

«Dårlige tapere» Motene skifter og irakisk-britiske Hadid har gått fra å være en smal og teoretisk anlagt arkitekt til å bli en av verdens aller mest ettertraktede.

I mellomtida har hun fått sin Pritzker, arkitekturens nobelpris og har flere ganger demonstrert at hun ikke er den som skygger unna kontrovers og offentlig krangel. Hadid har vært ute i hardt vær flere ganger, ikke minst i forbindelse med et annet stadion som skal stå ferdig til fotball-VM i Qatar.

Da hun ble konfrontert med de høye dødstallene blant gjestearbeiderne som bygget anlegget, svarte hun at «det er ikke min plikt som arkitekt å undersøke dette».

Ikke overraskende slo hun tilbake mot de japanske arkitektene og kalte dem dårlige tapere.[sitat=2, left]

«I think it's embarrassing for them, that's all I can say,» uttalte hun til nettstedet Dezeen i desember i fjor. «I understand it's their town. But they're hypocrites.»

Nå kan det kanskje hevdes at motstanden mot hennes OL-stadion vært kraftigere enn som så - jamfør oppropet som samlet over 80 000 underskrifter. Likevel, inntil for halvannen uke siden var det ingen tvil om at Hadids nye OL-stadium ville bli bygget.

Japans myndigheter forsikret at med de nye justeringene skulle dette gå bra, selv om det opprinnelige budsjettet hadde føket i været.

Men så sto han der, statsminister Shinzo Abe, og fortalte frammøtte journalister at han hadde lyttet til «the voices of the people» og at stadionprosjektet skulle rykke tilbake til start.

Ny konkurranse For upopulære Abe handlet dette delvis om å ta en populær politisk avgjørelse i en betent sak, men begrunnelsen er utelukkende økonomisk:

Den antatte prisen på Hadids prosjekt hadde doblet seg til over 16 milliarder norske kroner, et obskønt beløp for et stadion, over tre ganger så høyt som OL-stadion i London og fem ganger så høyt som fugleredet i Beijing.[sitat=3, right]

De OL-ansvarlige i Japan har beregnet at en tredjedel av overskridelsen skyldes økte kostnader på materialer og arbeidskraft, mens to tredjedeler skyldes uvanlig og krevende design.

Kontrakten med Zaha Hadid Architects er nå kansellert og en ny internasjonal arkitektkonkurranse skal være gjennomført i løpet av seks måneder.

Da vil en ny vinner med betraktelig lavere budsjettrammer bli presentert.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook