Toleransepris til Wenche

I kveld gratuleres Wenche Foss både med bursdagen og en utmerkelse fra pressen.

I dag fyller Wenche Foss 85 år, men hun forteller at hun ikke orker å feire dagen. Hun tar seg derimot tid til å motta Stortingets presselosjes Toleransepris.

Prisutdelingen vil finne sted på Presselosjens julebord, som avholdes i kveld i Det Norske Medicinske Selskab i Oslo.

I fjor var det Gunnar Stålsett som fikk prisen og tidligere vinnere er blant annet Johan Olav Koss og Rosmarie Køhn.

Debut i 1935

Wenche Foss debuterte som 18-åring i forestillingen «Taterblod» på Søilen i 1935. 67 år og 700 roller seinere står Wenche Foss for første gang uten fast jobb etter jul.

Hun tar seg like fabelaktig godt ut som alltid. Med kurven over armen gjør hun en entré som får alle i restauranten til å snu seg. Selv legger hun visst ikke merke til det.

- Jeg tok med posten, her har jeg fått et brev fra Haukeland sykehus som jeg må åpne, tenk om det er noe skummelt?

De siste åra har Wenche hver tredje måned satt seg på flyet til Bergen, hvor professor Jan Olofsson holder kreftsykdommen hennes under oppsikt. Nylig donerte Wenche 50000 kroner til kreftavdelingen på Haukeland. Og konvolutten fra sykehuset er et fotografi av Wenche som overleverer sjekken til Olofsson.

- Nei, så hyggelig dette var. Jeg blir alltid så godt tatt vare på der borte, men nå begynner jeg å bli lei av å fly. Neste gang tror jeg at jeg skal ta toget.

Om sykdommen skulle blusse opp igjen, har Wenche gitt klar beskjed om at hun ikke ønsker behandling.

- Nå holder det. Det er ikke noe poeng i å bruke ressurser på folk i min alder. Og ikke veit jeg om jeg orker, heller.

Uten fast jobb

80-årsdagen hennes ble feiret med brask og bram, men nå vil Wenche helst unngå for mye oppstuss.

- Min sønn Fabian har jo lenge sagt at han skal kidnappe meg på dagen, derfor er det ingenting annet som er planlagt. Jeg har fått noen blomster og hyggelige telefoner allerede, men mange vet at jeg ikke ønsker noen oppmerksomhet rundt dagen. Da jeg var liten ringte jeg rundt til alle dagen før fødselsdagen min og forsikret meg om at de ikke hadde glemt det, minnes hun med en latter.

Wenche er nettopp ferdig med «Tre søstre» på Nationaltheatret, og etter jul står hun for første gang uten fast jobb.

- Jeg har fått tilbud, men sagt nei. Hvis jeg skal spille teater igjen, må det være en bitte liten rolle. Jeg vil heller opptre med orkester. Jeg tror det blir litt fredeligere dager etter jul, men jeg har nok å gjøre, sier Wenche.

For ifølge hennes livssyn er det å kunne gjøre noe for andre en av de viktigste grunnene til å holde seg i live.

- To ganger har jeg vært inne i døden. Begge gangene har jeg overlevd fordi jeg hadde folk rundt meg som ikke tillot meg å gi opp. Jeg er så vitebegjærlig at jeg se hvordan det går med barn og barnebarn, og om denne verdenen vi lever i, består eller forgår, som den later til å gjøre. Men jeg er blitt så sart, forstår du. Orker ikke lenger se vold og ondskap og triste ting. Jeg som elsker brannmenn, politi og ambulansefolk, jeg tør ikke engang å se på «Brigaden» på tv!

Et spennende liv

Jula feirer Wenche på fjellet med familien. Men i romjula må hun sette seg på toget til Trondheim for å være med i Dan Børge Akerøs nyttårsshow fra Olavshallen. NRK sender for øvrig hele tre programmer om Wenche i forbindelse med fødselsdagen. I kveld viser de «Wenche - filmdiva» av Pål Bang-Hansen. 18. desember kommer «Wenche - eventyrforteller», mens programmet «Wenche: Hun gjør livet til en scene» vises første juledag. Dessuten åpner Norsk filminstitutt lørdag utstillingen «Wenche Foss - Filmroller gjennom femti år».

Fra Trondheim reiser Wenche tilbake til Oslo for å feire nyttårsaften hjemme hos seg selv. Alene.

- Det har jeg gjort mange ganger, og det er deilig. Da kan man se litt bakover og tenke gjennom ting. Det har liten hensikt å se framover. Her om dagen ble jeg spurt om hva som er det gode med å bli gammel. «Ingenting,» svarte jeg, og det er sant. Det er bare døden igjen. Vi blir kanskje for gamle, det er ikke lett for regjeringen eller noen å passe på oss. Men tenk, det er folk i dette landet som dør av ensomhet.

Og selv Wenche har svarte dager. Men da er hun hjemme.

- Jeg har dager i alle farger, jeg, bare ikke grå. Hvis jeg er sliten og nedfor, går jeg ikke ut. Det er nødvendig med noen slike dager av og til.

- Jeg har hatt et spennende liv, men jaggu har jeg jobbet og stått på, sier Wenche Foss.

GRATULERER MED DAGEN! Wenche Foss har opplevd mer enn de fleste i sitt 85-årige liv, men hun vet nøyaktig hva hun skulle gjort hvis hun var ung igjen. - Da skulle jeg reist rundt på skoler og avskaffet mobbing, sier Wenche Foss.
FILMDEBUTEN:</B> Wenche Foss som frøken Thorsen og Alfred Murstad som Tørres i filmen «Tørres Snørtevold» fra 1940.
OVERLEGEN:</B> I Arne Schouens «Om Tilla» fra 1963 spilte Wenche overlegen Mimi.
DINA:</B> Sin foreløpig siste store filmrolle hadde Wenche i «Jeg er Dina» fra i år, hvor hun spilte moren til Gérard Depardieu.