Tolerant eller ignorant?

HIJAB I POLITIET: I den pågående debatten om bruk av hijab til den norske politiuniformen har det i liten grad kommet fram at plagget også brukes aktivt til kvinneundertrykkelse. Hijab som religiøst hodeplagg har ingen lang tradisjon. I de siste tiårene er plagget tatt aktivt i bruk etter påtrykk fra konservative islamister som argumenterer for at det ikke skal være like rettigheter for menn og kvinner. De bruker det sterke familiesamholdet og gudstroen i muslimske familier til å fremme sharialovgivning og til å motarbeide likestilling og integrasjon.

Familiefedre som i utgangspunktet finner det lite problematisk at døtrene deres tar del i leirskole og kroppsøving, og som synes det er greit at de velger å gå uten tildekket hode, er under press. Som en følge av polariseringen mellom shariatro menighetsforstandere og krefter som arbeider for integrering, settes fedre (og voksne brødre og onkler) under press for å sikre seg at døtrene er under nødvendig kontroll mot påvirkning av det som oppleves som islamfiendtlig påvirkning. Dette innebærer også at jentene skal avstå fra aktiviteter som er obligatoriske i den norske skole fordi de er egnet til integrering.

Det finnes åpenbart kvinner i norske politi – minst en – som ønsker å uttrykke sin religiøse identitet ved å bære hijab til uniformen. Jeg har hatt glede av å samarbeide med muslimske kvinnelige kolleger i politioppdrag i mange verdenshjørner, sist som leder for den norske politikontingenten i Afghanistan. Gjennom samtaler har jeg lært at tillatelse til å bære hijab for mange av dem blir til tvang. De konservative imamene og islamistene vil gjennom press mot familiene deres sørge for at de selv ikke kan velge. Under henvisning til at uniformsreglementet tillater hijab vil noen derfor bli nødt til å bære dette plagget som mange av dem vet brukes aktivt som religionspolitisk symbol for undertrykkelse av kvinner og deres rettigheter.

Debatten om bruk av religiøse symboler på skoler og i offentlig administrasjon pågår i mange land, riktig nok bare i nasjoner hvor det er ytringsfrihet og frihet nok til å debattere religiøse symboler som politisk virkemiddel. Frankrike hadde en opprivende debatt som endte med forbud mot religiøse plagg i skolen og i offentlig virksomhet. I Storbritannia er det tillatt med religiøse plagg til politiuniformen, mens det i et land som Tyrkia med en overveiende muslimsk befolkning så er det strengt forbudt. Norges politilederlag støtter muslimske kvinners og alle andres rett til på sin fritid å leve ut sin religiøse overbevisning og til å bære de plagg og symboler som de måtte ønske. Samtidig støtter vi deres rett og plikt til å utføre politiarbeid i Norge, iført vår uniform uten å måtte representere andre enn den lovlige ordensmakten.