Debatt: Blodbanken

Tolketjenesten i Blodbanken er nødvendig

Blodbanken sverter en hel profesjon for å dekke over sin diskriminerende praksis.

- NØDVENDIG: Forskningen er klar og entydig på at bruk av kvalifisert tolk er nødvendig for å sikre god kommunikasjon mellom parter uten et felles språk, skriver artikkelforfatteren. Han mener det er diskriminerende at Blodbanken nekter døve og hørselshemmede å gi blod om de trenger tolk under blodgiverintervjuet. Foto: NTB Scanpix
- NØDVENDIG: Forskningen er klar og entydig på at bruk av kvalifisert tolk er nødvendig for å sikre god kommunikasjon mellom parter uten et felles språk, skriver artikkelforfatteren. Han mener det er diskriminerende at Blodbanken nekter døve og hørselshemmede å gi blod om de trenger tolk under blodgiverintervjuet. Foto: NTB ScanpixVis mer
Meninger

I Dagbladet 9. april fortsetter seksjonsoverlege Lise Sofie H. Nissen-Meyer å forsvare Blodbanken i Oslo sin diskriminerende praksis, der de nekter døve og hørselshemmede å gi blod om de trenger tolk under blodgiverintervjuet. Argumentasjonen er den samme; informasjon kan gå tapt ved bruk av tolk, og dette utgjør en risiko for så vel blodgiver som –mottaker.

NESTLEDER: Helge Edland i Tolkeforbundet.
NESTLEDER: Helge Edland i Tolkeforbundet. Vis mer

Det er ingen som er uenige i at det er viktig å få fram mest og best mulig informasjon i blodgiverintervjuet. Men det finnes ingen dokumentasjon eller forskning som støtter argumentasjonen om at bruk av kvalifisert tolk i seg selv innebærer en «risiko for at ikke all informasjon fanges opp». Tvert imot er forskningen klar og entydig på at bruk av kvalifisert tolk er nødvendig for å sikre god kommunikasjon mellom parter uten et felles språk.

I stedet for å ta dette inn over seg, forsøker Nissen-Meyer å dekke over blodbankens diskriminerende praksis ved å sverte en hel profesjon med en argumentasjon som er fullstendig selvmotsigende og direkte ærekrenkende. Det er en argumentasjon som ikke gir noen mening, for å parafrasere førsteamanuensis ved tegnspråk- og tolkeutdanningen ved OsloMet, Hilde Haualand, sin oppsummering av saken i Dagsnytt 18 på NRK 29. mars.

Nissen-Meyer vet at det ikke finnes noen medisinske retningslinjer som utestenger verken tolker, døve eller hørselshemmede. Likevel kommer hun i sitt innlegg i Dagbladet med flere medisinske «argumenter», og henviser blant annet til Helsedirektoratet.

Helsedirektoratet forvalter blodforskriften og utarbeider Veileder for transfusjonstjenesten i Norge – der det altså ikke finnes noe som begrenser bruken av tolk. Det er også Helsedirektoratet som har gitt ut «Veileder om kommunikasjon via tolk for ledere og personell i helse- og omsorgstjenestene», der helsedirektøren slår fast at «å benytte kvalifisert tolk og inneha nødvendig kompetanse som tolkebruker er avgjørende for å kunne yte forsvarlige helse- og omsorgstjenester når det er en språkbarriere».

Kanskje Nissen-Meyer bør se på sine ansattes kompetanse? Kanskje det er sykepleierne som utfører blodgiverintervjuet som utgjør en risiko – og ikke tolken? Seksjonsoverlegen innrømmer jo at intervjuer må legge merke til om blodgiver «drar litt på svaret eller har et kroppspråk som viser usikkerhet».

Dette er signaler som en tolk på ingen måte er i veien for, men heller vil fange opp og videreføre i sin tolking fra blodgiverens kildespråk til intervjuerens målspråk. Men i motsetning til Nissen-Meyer, tror vi ikke at andre fagpersoner er mindre kompetente på sitt område enn det vi er på vårt. Derfor mener vi – slik forskningen da også viser og Helsedirekoratet påpeker – at et godt samarbeid mellom helsepersonell og tolker er en forutsetning for god pasientsikkerhet.

* Tolkeforbudet er en partipolitisk uavhengig interesseorganisasjon for tolker.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.