Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Tolv Volt

Det er altfor få rare, kule og oppegående band som bruker dialekten sin. Med kaffi- og kaku-rock på menyen viser Tolv Volt fra Øvre Ål gode tendenser.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Stein Torleif Bjellas tekster framstår som bandets forse på debutalbumet «Auraspray». De er underfundige, melankolske, morsomme og originale. Bjella har teken på å skrive tekster om dametekke som svikter. Han skriver med nerve om drømmer som brast, damer som dro og forhold som røyk. Tolv Volts lunt hverdagslige tekstverden bikker dessverre over i et trivielt og flatt musikalsk uttrykk. Produsent Jørn Christiansen har ikke maktet å heve «Auraspray» noe særlig over den jevne dh-rock-plate. Det er i grunn bare singelen «Kaffi og kaku» som gir Tolv Volt et skyv opp og vekk fra gruppas lite karismatiske Tre Små Kinesere-inspirerte visepop. «Kaffi og kaku» er til gjengjeld noe av det tøffeste som er gitt ut av norske artister 1999. Den gutsen, gløden og snålheten Tolv Volt her framviser bærer bud om at bandet har meir på lager.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!