Tom for ideer

Tom McRae sammenligner popmusikk med dyremishandling.

- JEG HAR EN FANTASTISK tro på det jeg gjør. Men jeg forventer ikke at folk skal forstå det, sier britiske Tom McRae (27).

Han har spilt gitar og sunget i flere band uten suksess. Hans første soloalbum, «Tom McRae», kom ut i stillhet i England i fjor sommer og til Norge i starten av april. Kritikerne drysser stjernestøv over ham.

- JEG STOLER IKKE PÅ DEM, og tar det ikke helt alvorlig. Når du lager et album, lager du det for deg sjøl, ikke med andre i tankene.

Tom McRae er lavmælt og kledd i jeans. Med myke folder i panna ser han ned, smiler ikke. Han er på PR-tur og hater det.

Gitaren ligger på gulvet ved siden av. McRae sparker i mange retninger, og trekker lett paralleller mellom intensiv matvareproduksjon og pop.

- Popmusikken blir misbrukt på samme måte som dyra. Den er pumpa full av steroider, sier McRae.

- Hvem er synderene?

- Plateselskapene. Når man har valget mellom skitt og skitt, så kjøper man skitt. Forbrukerene har behov for å kjøpe uansett.

McRAE VOKSTE OPP I EN LITEN bygd i Suffolk, med to kirker og ingen pub.

- Jeg kommer fra et sted med 250 innbyggere. Der var det ikke bra. Jeg skal aldri flytte tilbake. Begge mine foreldre var sogneprester, men skilte seg da jeg var åtte. Jeg sitter igjen med mye mistenksomhet overfor institusjoner: Ekteskapet, kirken, måten mennesker organiserer ting på.

- Er du lik foreldrene dine?

- Det finnes kanskje en viss likhet mellom meg og far, som reiser seg opp og preker. Men når jeg går opp på scenen er det ikke prekener, bare sanger. Det vil bli en alt for stor klisjé å si at jeg vil forandre verden. Ingen regjering har noen gang blitt kasta på grunn av en popsang.

SEINERE SAMME DAG SPILLER McRae fem låter i Byporten i Oslo. Stemmen og gitaren fyller shoppingsenteret og overdøver kassaapparater, rulletrapp og skravlende fjortisberter. Han synger med intens innlevelse. Stemmen er sår, lys, litt rusten.

- Dette var litt merkelig, hvisker McRae etterpå.

- Å?

- Ja, jeg liker ikke å bli sett på.

- Men er ikke det meningen da?

- Jo. Det er en selvmotsigelse det der.