Tom McRae, «Uno» og premiere-nerver

Filmen «Uno» har fått kanonkritikker. Les hva mannen bak filmen, Aksel Hennie, svarte på nettmøte!

(Dagbladet.no): 25-åringen David sliter tungt. Mora sliter. Faren er døende. Broren har Downs syndrom. David søker flukt i et lurvete kroppsbyggermiljø, havner i narkogjeld, blir kastet på glattcelle og begår et miljøs kardinalsynd når han tyster for å slippe fri.

Aksel Hennies regidebut har begeistret anmeldere over hele landet etter førpremieren under filmfestivalen i Haugesund. Denne helga premierer filmen for vanlige folk, og Dagbladets anmelder skrev at folk kan vente et «sterkt stykke arbeid; ungt, rått, temperamentsfullt og forhåpentligvis et godt eksempel på en bratt oppoverkurve i norsk film akkurat nå».

«Uno» er også til en viss grad basert på virkeligheten.

- For en del år siden opplevde jeg noe som staket ut kursen min for resten av livet. Det er to måter å fortelle den historien på: Se og Hør-måten, over fire sider helt uten emosjoner, som det tar noen minutter å lese. Eller filmmåten, halvannen time med masse emosjoner, som forhåpentligvis får satt i gang noen tanker hos dem som ser den. Jeg kommer aldri til å si eksakt hva som skjedde den gangen, filmen er min måte å fortelle det på, sa Hennie til Dagbladet.no for en stund tilbake.

<B>FILMGJENG:</B> Skuespiller og regissør av filmen "Uno", Aksel Hennie (til venstre) sammen med skuespillerne Espen Juul Kristiansen, Nicolai Cleve Broch, Liv Bernhoft Osa, Amed Zeyan og fotograf og co-regissør John Andreas Andersen.