Tom McRae

Dette er den vanskelige andreplata til briten som debuterte med et stille brak på nyåret i 2000.

CD: Oppfølgeren er om mulig enda mørkere og mer lavmælt. Derfor krever den et par gjennomlyttinger før den griper deg. Til gjengjeld blir du ikke så lett kvitt Tom McRaes triste lykkepiller når du først er blitt avhengig.

Debuten var et sårt og vakkert svennestykke i Nick Drakes ånd. McRae har valgt samme oppskrift på oppfølgeren og har beholdt magien derfra, likevel er plata annerledes nok til at han unngår å gjenta seg sjøl for mye.

Dette er McRaes unike univers, og bare hans: låtstrukturen, den forsiktige, smygende stemmen og de lyriske tekstene. «Just Like Blood» har de deilige melankolske stemningene vi nordmenn aldri får nok av, men her er også selvutslettende kjærlighet: «If you let me I could love you to death».

Ben Hillers produksjon er økonomisk; i stedet for å lesse på har han strippet ned. Resultatet er uhyre smakfullt - fordi det aldri blir for mye . Samplingen av afrikanske marimba-toner på «A Day Like Today» , den perkusjontunge poplåta «Stronger Than Dirt» , Oli Kraus' «cellogalskap» på «Walking 2 Hawaii» og de dramatiske strykerne på «Karaoke Soul» bidrar til variasjon og dybde. Joda, Tom McRae har klart det igjen!