Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Tom Sterri

Tom Sterri skjener daglig rundt på hattehylla. Han sjonglerer med direktør-, teatereier-, regissør-, forfatter- og skuespillerhattene. Klart noen ramler i gølvetav og til.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Tre om Tom

Favoritter m.m...

Jeg husker ikke lenger når fritida ble yrke, sier Tom Sterri, direktør for både Chat Noir og ABC-teatret. Han har akkurat dratt i land auditionturné og funnet stjernene som skal spille Sandy og Danny i «Grease» til høsten.

- Det er min forbannete plikt å gi unge en sjanse. Selv har jeg fått så uendelig mange muligheter, sier han.

STERRI DROPPET JUSSEN FOR RUSSEN.

Og havnet i Einar Schankes fang - eller klør, alt etter som hva som skal fortelles.

- Hva så Einar Schanke i deg da du kom til ABC i 1981?

- Billig arbeidskraft, kanskje? Neida - på et tidspunkt hadde jeg mest erfaring: én russerevy og én skolerevy. Han sa tidlig: «Du er revymann, du må begynne her.» Men jeg måtte rydde i mange møkkakroker før jeg fikk prøve meg. Jeg var utålmodig i mange år. Hver gang jeg maste om å få slippe til, så han bare dumt på meg. Da jeg halte i land min første nesten-ordentlige revy, «Det våres for Norge», for ti år siden, var jeg sjeleglad for at jeg ikke hadde sluppet til før. Det hadde jeg ikke maktet.

I 1993 overtok Sterri ABC. Forgjengerne Einar Schanke og Leif Juster drev teatret i 25 år hver. Tom har planer om like lang fartstid.

- Det er bare tjue år igjen, det går fort.

HANS NESTE TREKK ER

hotell-teater, eller teater-hotell, i samme bygg som ABC. Han skal ikke miste en eneste dame som går seg vill i Karl Johan-butikkene når hun er på Oslo-tur. På ABC skal hun bo og le under samme tak. For damer mellom 35 og 50 gir mest latter pr. sete, mannfolk humrer mest. Dessuten har damene penger. Og en revybillett koster mer enn en fløyelsplass i Operaen.

- Jeg blir veldig stolt når jeg ser at Det Norske Teatret tyr til vår form når de må tjene penger, sier han. Det plager ham heller ikke at billettene koster halvparten av revypris når Are Kalvø spiller «Tusen år og like blid» på institusjonsteatret.

- Jeg vil ikke ha de støttepengene. Hva skal jeg med dem? Da begynner de å bestemme over meg også!

- Kunne resten av Kultur-Norge drevet slik som deg - uten hjelp fra staten?

- Jeg er så heldig at jeg driver med noe som er populært. Men noen må sette opp smalteater i sjangeren «Kvar er mor dykkar» av Vladimir Vlinska. Det ville vært veldig synd om hele Teater-Norge var like kommersielt som oss.

I FJOR TRYNA TOM.

Første fiasko på fem år. Han tapte nesten to millioner kroner på «Ta av deg buksa og bli en stund».

- Å tro noe annet enn at det kommer en nedtur hvert femte år er høl i hue.

En uke etter ABC-slakten, skulle Sterri ha premiere på Chat Noir med «Damenes aften med gutta på slep».

- Da fikk jeg hetta. Jeg hadde ikke oversikt over hvor mye vi hadde å gå på hvis denne også gikk på dunken. Etter første akt hadde jeg en god følelse i magen, da kritikkene kom var jeg et lykkelig barn.

Når det går bra på teatret, drypper det på direktøren. Han investerer selektivt: bilpark og kjøkkenutstyr.

- Jeg har kjøpt splitter ny bil for første gang. Det har jeg råd til. Nå har jeg samme bil som Thomas Giertsen og Jerry Seinfeld. Min er flaskegrønn, beige skinnseter og masse treverk.

Men verken revy- eller bilprat tenner fortellergløden mer enn når Sterri får snakke om maskinparken på kjøkkenet. Komfyren er av det slaget mannfolk kjøper når de skal praktisere heimkunnskap. Grill, gass, keramiske og vanlige plater skulle garantere sikringskost i Sterris stue. Anlegget har ikke vært i full drift siden nyttårsaften 90/91. Og han bruker trolig mer tid på å tørke støv av utstyrsparken enn å dandere gressløkspynt på marinerte råvarer. Nyeste kjøkkenporno er milkshakemaskin i femtitallsstil.

- Jeg blander bare is, melk og noe smak, så får jeg iskald milkshake tilbake! Nå ønsker jeg meg isbitmaskin og sorbetmaskin også.

Ingen leker varer evig. Blant forlatt machoutstyr står en brødbakemaskin, tre brødristere, en del oppladbare vispesaker, flere vaffeljern og andre jern:

- Men når så du sist Sterri'n lage gorokaker? spør han oppgitt og forteller videre om livet til den elektriske kjøttpåleggskjærer'n.

- Det var morsomt i ei uke, men jeg ble lei av å kjøpe hele stykker med kjøttpålegg.

- Da har du sikkert elektrisk champagnevisp også, spør fotograf Bones med oversikt over effektene.

- Finnes det? Han er vantro nå. - I så fall ønsker jeg meg det også!

TOM ER TUNG.

Ikke bare over magen, men i faget. En gang kunne han bære to kasser øl i hver hånd. Nå bekler han mestertittel i revy og underholdnings-TV.

- Hvordan er det å være tungvekter i lettunderholdning?

- Ingen må tro at lettunderholdning betyr at det er lettere å lage, eller at vi driver utvannet lett-teater. Derimot er vi lettere tilgjengelige for folk, og bruker en lettfattelig sjanger. I det hele tatt er det lettere å forstå hva vi formidler. Det er jeg kjempestolt av.

- Hvor er du i humordebatten?

- Jeg føler meg ung i forhold til «ser'u hatten»-generasjonen. Det som skjer rundt «de nye» i «Mandagsklubben», «Åpen post» og på stand-up-scenene er rein avart av norsk revytradisjon. Arve Opsahl gjorde jo stand-up på femtitallet.

Sterri har selv klippet vekk deler av rebusprogrammet der en av deltakerne dro en Ivar Medaas-parodi med skråstilt blikk og lallet i vei.

- Ivar har vært syk lenge og har ikke vært i mediene på en stund. Kanskje ville ingen kjent igjen parodien. Hvis Ivar hadde skrudd på TV'n, ville det ikke vært noe hyggelig. Men «de nye» hadde nok brukt den biten, ja.

Han mener den største forskjellen mellom ham og de «unge» er retningen i sparket: Espen Thoresen, Harald Eia, Bård Tufte Johansen, Thomas Giertsen og Otto Jespersen tupper alle veier. Også under kneleddet.

- Jeg synes ikke det er morsomt å foreslå Arve Opsahls amputasjon som slankekur, samtidig er det bra at de er frekke - og spontane. Men det er ikke sikkert at dyktige TV-folk er dyktige scenefolk, sier han diplomatisk.

STERRI FIKK TV-FJES MED

programmet «Skjult kamera». På det mest intense fikk han verken hjelp til å lade opp flatt batteri på bilen eller båthjelp da han drev rundt i Oslofjorden. Folk lo, vinket og dro. De trodde de var med på skjult opptak. Han tenker med skrekk på hvis han hadde fått hjerteattakk på gata.

- Folk ville gått forbi og ledd - mens jeg døde foran føttene deres på Karl Johan.

Det ville vært en revykonges ultimate død. Men tida var ikke inne.

- Jeg hadde en gang en drøm, og har nærmest gått forbi drømmen uten at jeg skjønte det. Jeg nådde tidlig mitt første mål med egen revy. Det neste var eget teater før førti. Jeg fikk det da jeg var 33. Og plutselig fikk jeg Chat Noir også, forteller han.

Det er grenser for hva en mett mann kan spise.

- Jeg erkjenner at det finnes en dør jeg ikke har åpnet ennå, som har med kjærlighet å gjøre. De siste 20 åra har jeg vært Yrkes-Tom. Det er private meg som er neste utvikling. En astrolog sa at jeg skulle oppleve store sosiale endringer når jeg ble 38 år. Det er nå det. Og jeg er klar.