Tomasz Stanko QuartetStanko i støtet

Perle-CD fra verdens fineste jazztrompetist.

CD: «Lontano» er den tredje ECM-cd-en fra Tomasz Stankos polske kvartett siden 2002. To eldre Stanko-komposisjoner, nytt materiale og frie, improviserte utbrudd og langstrakte melodiforløp avløser hverandre, ofte i fascinerende dialoger mellom særlig Stankos lyrisk-glødende trompeterklæringer og pianist Marcin Wasilewskis vidåpne tangentkommentarer. Uttrykket er strengt «europeisk», til tider stillestående vakkert på grensa til kollaps, andre ganger så intenst kommuniserende og ladet at det nesten ryker av høyttalerne. Noen vil hate «Lontano» som «intellektuell antijazz» og påpeke manglende swingfornemmelse; selv erklærer jeg meg som lykkelig Stanko-lytter og utnevner like godt den polske veteranen til verdens for tida fineste jazztrompeter.

SJU ÅR ETTER knalldebuten «\'Round Chet\'s Midnight» utgir sanger Hilde Hefte sitt fjerde album. Med stemmemyk, men bestemt formidlerautoritet tar hun tak i to gode Kapstad/Hefte-originaler, Hasse&Tages «At angöra en brygga» og et delvis Peggy Lee-farget knippe standarder, og er fullkomment på innsida av hver eneste en. I stemninger fra skjær slapstick til blå melankoli gjør hun plata til en eneste lang vokal fest, der hun klokelig nok enda en gang har alliert seg med Egil Kapstad (piano), Nisse Sandström (tenorsaksofon), Bjørn Alterhaug (bass) og Eyvind Olsen Wahlen (trommer). Deres elegante, uopphørlig swingende og følsomt tilpasset ledsagelse i alle tempi matcher henne perfekt, og noen glitrende soli som «bonus» bidrar sterkt til at «On The Corner» står som Heftes kanskje sterkeste CD til nå.

DEN SVENSKE bassisten/cellisten/keyboardisten/komponisten Lars Danielsson følger opp 2004s lekre «Libera Me» med en «blå blanding» der Jon Christensen (trommer), Eivind Aarset (gitar), Bugge Wesseltoft (piano) og Nils Petter Molvær (trompet) står i spissen for et nær heilnorsk musikerlag. Musikken - tidvis en slags «Molvær Light» - ånder av mystiskmelankolsk atmosfære, og motstandsløsheten er til tider litt for påtakelig. Danielsson uttrykker seg med dype musikalske åndedrag, duse farger og presise elektroakustiske strøk, imponerende gjennomført, men bare unntaksvis mer enn lekkert behagende.

KENNY GARRETTS platekarriere er endelig i gang igjen etter salget av Warner Music, men altsaksofonistens første Nonesuch-CD er en blandet fornøyelse. «Beyond The Wall», med klare Kina-referanser i noe av musikken, er kraftfull og velspilt - det skulle bare mangle med folk som Pharaoh Sanders, Bobby Hutcherson, Mulgrew Miller og Brian Blade på laget - men det virker som om Garrett har forsøkt å lage sin «A Love Supreme», og det farlig nær opp til originalen. At han åpenbart har sett Østens lys og dertil nesten blåser hornet rett i sin overveldende utfoldelse, er vel og bra, men stortalentet klarer ikke helt å overdøve bruset av lånte Coltrane-fjær, på ei plate med øyeblikk av både storhet og maniert kjedsommelighet.