Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Tomm Kristiansens svar til Terje Tvedt

ALDRI HAR JEG

sagt at mine bøker skulle være «sannere enn andre bøker om Afrika». Aldri har jeg trodd meg «forutsetningsløs og nøytral». Jeg har vært en lytter, seer og observatør, men aldri objektiv. For særlig én mann har lært meg å se kulturforskjeller og deres konsekvenser; professor Terje Tvedt. Han har lært meg om forsiktighet der ute i verden, og jeg har ofte sitert ham. Nå siterer han meg; setninger tatt ut av sin sammenheng. Jeg trodde en forsker var opptatt av kontekst.

Jeg er forundret over hans raljerende raseri i sist nummer av Samtiden. Han spytter «gud» og «sannsiger» etter meg. Jeg har reist ganske langt i verden, og båret med meg Tvedts appell til ydmykhet overfor annerledeshet. Jeg har voktet meg vel for å framstå som en «allviter» og «læremester». Jeg har bekjempet stereotyper og sjablonger. Det litterære resultat av disse reiser graderes nå som «intellektuelt umodent».

Tvedt kan mye om Nilen. Eksperten kan savne større baktepper enn dem jeg har hengt opp. Men det står ingen steder i «Mor Afrika» at Rwanda og Burundi ligger ved Albertsjøen, ei heller fremgår det at Henry M. Stanley var i Sudan. Hans reiserute er nitid beskrevet. Og hadde han fulgt strømmen i Katongaelven, som jeg dessverre har stavet feil, hadde han vel før eller siden kommet til Victoriasjøen og Kairo? Hvorfor hadde jeg ikke med massakren i Rwanda? Kanskje fordi manus var levert før den inntraff. «Ingen visste noe om Rwanda», har jeg siden skrevet. Det er bare Terje Tvedt som ikke har oppfattet at det er en beskrivelse av den vestlig ignorans, særlig i media. Selvfølgelig har Tvedt visst om Rwanda lenge før 1994. Rwandeserne også. Et muntert portrett av Arne Fjørtoft analyseres som det skulle være en utviklingsrapport om Asia.

Mine bøker burde ikke vært utgitt, skriver Tvedt, som fagbøker. Så manuskriptene har altså havnet i feil bokkasse! De kunne kanskje holdt som ... som underholdningslitteratur? Reiseskildringer? Dagbøker!? Jeg har i adskillige forord redegjort for hvordan bøkene er blitt til. Mine lesere har forstand til å forstå resten. Tvedt også, om han ikke hadde vært slik en vrang norsklærer. Og leserne betrakter neppe mine historiske presensfortellinger som «clairvoyante». Litterære grep er lov, særlig på trykk.

I FJOR BLE

kollega Torbjørn Færøvik kritisert av asiaekspertene på Blindern for sitt folkelige anslag i sine bøker. Han skrev ikke som dem. Gudskjelov, og så fikk han Brage-prisen. Tvedts angrep minner meg om den elfenbensdebatten.

Amatører har rotet i hans sirkler. Men professorer må finne seg i at andre faggrupper behandler hans forskningsobjekter, og bruker andre ord, vinklinger og forklaringer enn ham selv. For Terje Tvedt eier ikke sannheten om Afrika, han heller.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media