Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Tomme eksplosjoner

Kule gadgets er dessverre ikke nok.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

FILM: Møt superagent Alex Rider, 15 år, karateekspert og språkkyndig. Han er pen å se på, frekk i kjeften og ikke det minste redd for truende farer. Og han er superpopulær - iallfall i bokform.

Anthony Horowitz har solgt over åtte millioner bøker om sin Bond Jr, ungdomsagenten Alex Rider. Dessverre er det ikke sånn at det som ser bra ut på papiret alltid blir god film.

Foreldreløse Alex\' onkel «omkommer» i en bilulykke. Da Alex finner ut at onkelen egentlig var hemmelig agent og ble drept, går agentvervet over til ham. Kjapt befinner han seg på sitt første oppdrag.

Historien går for fort fram, fokuserer på å komme fra start til mål og glemmer å etablere nerve og rollefigurer.

Hvem er Alex Rider, hvor er vennene hans og hvordan føles det for en 15-åring å være alene i verden?

I filmen framstilles Rider så übercool og uttrykksløs at han minner mer om en veslevoksen Tom Cruise-klone, enn en karismatisk og menneskelig ungdomsagent.

Man kan argumentere med at tiåringer ikke tenker på sånt, og at det holder med et par eksplosjoner og stunts for å stagge et skrikende barn. Men «Stormbreaker» har tross alt navn som Stephen Fry, Ewan McGregor, Bill Nighy og Mickey Rourke på rollelista - dyktige skuespillere som lett kan prege en film i riktig retning. I «Stormbreaker» er de redusert til kjegler historien så vidt sneier innom.

Bill Nighys rolle som agentsjef er parodisk, det samme er et par av kampscenene. Filmen virker i det hele tatt lite gjennomarbeidet og vakler mellom å være agentparodi og apatisk tenåringsaction.

image: Tomme eksplosjoner