KOSTER: Man kan ikke bruke den finansielle situasjonen i 2016 som bevis på at massiv flyktningtilstrømming ikke har følbare økonomiske konsekvenser, mener artikkelforfatteren. Bildet er fra Bjørnebekk asylmottak på ås i Follo. Foto: NTB Scanpix
KOSTER: Man kan ikke bruke den finansielle situasjonen i 2016 som bevis på at massiv flyktningtilstrømming ikke har følbare økonomiske konsekvenser, mener artikkelforfatteren. Bildet er fra Bjørnebekk asylmottak på ås i Follo. Foto: NTB ScanpixVis mer

Tomme ord om flyktningkostnader

Kostnadene vil måtte bæres av fellesskapet, altså også av hardtarbeidende lærere og sykepleiere.

Meninger

Dagbladet publiserte en velmenende tekst fra Arild Hermstad i Framtiden i våre hender 21. august. Han skriver blant annet at trusselen fra flyktningstrømmen ble grovt overdrevet, og kaller advarslene om «velferdsstatens endelikt» løgn. Men foruten å påpeke at det for tida er «salgsbonanza av luksusbåter i Asker», presenterer han smått med argumenter som understøtter synspunktet.

STUDENT: Mats Indrefjord Høllesli.
STUDENT: Mats Indrefjord Høllesli. Vis mer

Det kan derfor være på sin plass å minne om at den «skremselspropagandaen» som Hermstad har sett seg lei på, på ingen måte har spådd økonomisk kollaps innen året er omme. Like lite som klimaendringene kan avfeies som løgn fordi verden heller ikke i år har klappet sammen, kan man bruke den finansielle situasjonen i 2016 som bevis på at massiv flyktningtilstrømming ikke har følbare økonomiske konsekvenser.

Erfaringer med tidligere ankomne innvandrere forteller langt mer om hva vi kan forvente oss. Yrkesdeltakelsen blant syrere med minst sju års botid i Norge er for eksempel bare 49 prosent. Skattebidraget er dessuten minimalt, mens trygdeuttaket er betydelig. Hele 30 prosent av syrerne mottar sosialhjelp.

Til tross for at omkostningene ved dagens flyktninginnvandring ikke kan forutsies med særlig stor nøyaktighet, ble det på bakgrunn av SSB-beregninger anslått at livsløpskostnaden ved mottak av 100.000 Syria-flyktninger ville ligge på 430 eller 750 milliarder kroner, tilsvarende omtrent et halvt statsbudsjett, eller 120.000-210.000 kroner per skatteyter.

At rikfolk i Asker også de kommende årene vil kunne ta seg råd til dyre luksusbåter, endrer dessverre ikke det faktum at mottak av flyktninger over tid påfører det norske samfunnet meget betydelige kostnader. Disse kostnadene vil måtte bæres av fellesskapet, altså også av hardtarbeidende lærere og sykepleiere, som neppe fråtser i luksusyachter. For som SSBs Erling Holmøy sa til NRK i fjor: «På lang sikt har man ikke noe valg. Man må øke skattene eller skjære ned på offentlige utgifter. Det vi har i oljefondet er ikke nok.»

Med andre ord er det ingen løgn at flyktningtilstrømningen setter velferdsstaten under press.

Sjøl om det mest bekvemme er å leke barmhjertig samaritan og late som om godheten ikke koster, vil det derfor være høyst uansvarlig overfor kommende generasjoners nordmenn å avvise viktigheten av kjølige diskusjoner om de velferdsmessige konsekvensene av dagens migrasjonspolitikk. Hermstads forgjenger som FIVH-leder, Steinar Lem, hadde større forståelse for dette perspektivet.