Tomt i Kollen

Det var glissent på tribunene under sommerkonserten i Holmenkollen i går, der satt bare noen veldig få forblåste sjeler i allværsjakkene sine og slurpet kaffe fra termos. Det så nokså trist ut i Kollen, på NRK1 klokka 19.30. Særlig fordi årets program, med dans som tema, var sprekere, mer visuelt og mer moderne enn tidligere sommerkonserter. Og trist fordi Oslo Filharmoniske Orkester og dirigent Manfred Honeck virkelig fortjener oppmerksomhet, solid applaus og fint konsertvær.

Pyser

Komponist Gisle Kverndokk hadde tatt for seg «det peneste» av «Peer Gynt», som han uttrykte det. Resultatet var «Peer Gynt Fantasi» med Arve Tellefsen som solist. Og ja, pent låt det.

Jo Strømgrens fransk-norske ballettprosjekt var visuelt spennende som Strømgrens prosjekter jo er, veldig bra å velge Strømgren. Og de argentinske tangodanserne i flammende rødt var heller ikke noe tafatt syn.

Det er bra og definitivt på tide at moderne dans har fått større plass - også på norsk tv. Men tomme tribuner skaper ikke feststemning. Hvorfor var plassene tomme egentlig? Er oslofolk virkelig blitt så pysete at de ikke tåler litt variert vær? Tar fotballen alt ?

Svensk

Gode fotballfrie soner utgjorde den gode, svenske thrilleren «Vendetta», baset på Jan Guillou-bok på NRK2 og den britiske dokumentaren om partnerbytte på TV3 i går.

Flere eksempler på svensk kultur og svensk kvalitet var å finne på SVT1. Henning Mankell, den bestselgende krimforfatteren med, blant annet, «Morder uten ansikt», «Hundene i Riga», «Den femte kvinnen» og «Ildens hemmelighet» fikk sjansen til å realisere en gammel drøm: Å møte de fire svenske forfatterne som har betydd mest for ham og snakke om ord og fortellinger.

Første forbilde ut var den allsidige forfatteren, kritikeren og dramatikeren P. O. Enquist, kjent for «Magnetisørens femte vinter», «Legionærene» og sitt portrett av Strindberg.

Forfattersamtalen ble lun, langsom og lavmælt, men ikke langtekkelig. Enquist fortalte blant annet om en isolert, ensom oppvekst langt inne i skogen. Idretten ble en vei ut av ensomheten for en liten gutt. «Det var varmt,» sa Enquist om idretten.

Mer svensk kvalitet: Ingmar Bergmans film «Viskningar og rop» fra 1972, en svært dramatisk historie og en særdeles stilsikker, estetisk film. Og herregud så pen Liv Ullmann var.

trude.ringheim@dagbladet.no