NY TENKETANK: Progressivs lanseringsbok «Velferd og verdier» ble gitt ut 7. desember.
NY TENKETANK: Progressivs lanseringsbok «Velferd og verdier» ble gitt ut 7. desember.Vis mer

Tomt i tenketanken

«Progressiv» betyr enten å være fremadskridende eller reformvennlig. Lanseringsrapporten til tenketanken er ingen av delene.

De seinere åra har det blitt stadig flere såkalte tenketanker. En tenketank er ifølge Wikipedia er en organisasjon som gir råd og ideer til om for eksempel politikk. Mest kjent er Manifest, hvor forløperen startet i 2003, og Civita, hvor forløperen ble startet i 2004. Disse har til en viss grad greid å skape debatt, seinest gjennom Magnus Marsdals bok «Kunnskapsbløffen». Siste medlem av familien er tenketanken «Progressiv», som ble lansert 7. desember. Gruppen ønsker å være en møteplass for sentrum-venstre, eller for ulike organisasjoner som plasserer seg langs den rødgrønne aksen.

En av bidragsyterne i lanseringsrapporten skriver at «Sosialdemokratisk politikk kan (...) ta utgangspunkt i et gammelt konservativt slagord: å forandre for å bevare». Slagordet kan i grunnen passe godt til Progressiv sine pamfletter, bortsett fra at den ikke kommer med særlige forslag for forandring. «Progressiv» betyr enten å være fremadskridende eller reformvennlig. Lanseringsrapporten til tenketanken er ingen av delene.

For all del, her er det mange som har gjort leksa sin i statsvitenskap. Det er mye interessant historie for den som er interessert i velferdsstatens framvekst. Og det er stort sett skrevet like korrekt som en bacheloroppgave fra Blindern (inkludert de obligatoriske feilene i innholdsfortegnelsen).

Her er det likevel mye som er altfor lett for en organisasjon som «skal være en møteplass, et idélaboratorium og en innovatør for sentrum-venstre i norsk politikk».

Verdiene til gruppen er frihet, likhet og solidaritet. Dette er sikkert fint i feståpningstalen. I virkeligheten er det områder som krever at man belyser temaer fra langt flere perspektiver enn gjengen i Progressiv har gjort.

De skriver for eksempel at de ønsker å ha et internasjonalt fokus. Her syntes jeg det ville vært interessant å se på velferdsstaten i lys av våre internasjonale forpliktelser. Om, og i så fall hvordan, påvirker verdens økende fattigdom vår velferd i Norge? Hvordan kan vi opprettholde rettigheter venstresiden har vunnet i et Europa i krise? Hvorfor er venstresidens største parti positiv til EØS når store deler av fagbevegelsen mener stadig flere EU-direktiver truer arbeideres rettigheter?

En ekstremt viktig bidragsyter til velferdsstaten er kvinnene. Italia er et godt eksempel der på hvordan dette fungerer dårlig. Der er det i realiteten slik at kvinner må velge om de ønsker å delta i yrkeslivet eller få barn. Konsekvensen av dette er at landet har gått fra å ha en av de høyeste fødselsratene i Europa til å ha en av de laveste. I tillegg går altså mange kvinner ut av yrkeslivet i det de får barn, som reduserer arbeidsstokken.

Kvinner i arbeidslivet minker statlige og kommunale utbetalinger, øker andelen av befolkningen i arbeid og legitimerer dessuten kvinner i høyere utdanning. I motsetning til hva Trude Mostue måtte tro, så er det lite hensiktsmessig for et samfunn å utdanne veterinærer, jurister eller hva det måtte være til et liv i hjemmet.

Kvinners bidrag i arbeidslivet er like fraværende i Progressiv sine pamfletter som på et gjennomsnittlig Høyre-årsmøte. Det er også direkte pinlig at en tenketank som definerer seg inn i de rødgrønne rekkene ikke har en eneste kvinnelig bidragsyter.

HVOR ER KVINNENE? «Kvinners bidrag i arbeidslivet er like fraværende i Progressiv sine pamfletter som på et gjennomsnittlig Høyre-årsmøte,» skriver Susanne Skjørberg fra det feministiske bloggkollektivet Maddam.
HVOR ER KVINNENE? «Kvinners bidrag i arbeidslivet er like fraværende i Progressiv sine pamfletter som på et gjennomsnittlig Høyre-årsmøte,» skriver Susanne Skjørberg fra det feministiske bloggkollektivet Maddam. Vis mer

Og her ligger noe av kjernen i hvorfor dette foreløpig er et tannløst prosjekt. En organisasjon delvis på venstresiden med så lav bevissthet rundt politisk praksis har jeg vanskelig for å se at kan bidra i særlig grad. Ett kapittel i heftet er en oppramsing av reformer som har vært viktige for velferdsstatens framvekst. Under overskriften «Velferdsstaten på vei» presenteres alle reformer Ap har stått for i mellom- og etterkrigstida.

Det er knapt en hemmelighet at Høyre har en strategi om å framstå som opprettholder av velferdsstaten. Høyre snakker ikke lengre om markedsøkonomi i fora hvor det er presse, og Civita ønsker å omskrive historien ved å framstille den norske modellen som konsensusbasert. Det kan virke som at målet med Progressiv sin første publikasjon er et tilsvar til dette. Om de (og alle andre som ikke ønsker verken mørkeblått, lyseblått eller blålilla styre) skal lykkes ved neste valg, bør de heller:

• Vise hvordan høyresiden i sin politikk vil svekke arbeidere og de utenfor arbeidslivet. Det må da være mer interessant for velgerne hva Høyre mener i dag. Hvordan kan man synliggjøre at det kun er retorisk at Høyresiden støtter opp om velferdsstaten? Hvordan vil skattelette for de rikeste slå ut for de fattigste? Vil Høyre fortsatt kjøre på med sin markedsliberale boligpolitikk, som fratar unge og fattige mulighet til å eie egen bolig der det er interessante arbeidsplasser?

• La være å bidra til de kjedelige debattene hvor politikerne slår hverandre i hodet med hvem som stemte hva på 50-tallet. Og selv om Arbeiderpartiet og arbeiderbevegelsen sammen innførte mange viktige reformer, skal det være et bevis på at Arbeiderpartiet er en garantist for velferdsstaten? I så fall bør det tas med at mange av de radikale kreftene ble sparket ut av partiet, og så startet vel i grunnen reisen mot sentrum for Ap også. Jeg lurer mer på hva de rødgrønne partiene i fellesskap skal bidra med i år, neste år og etter 2013.

• Lanseringsrapporten tar opp NHOs problematisering av gratispassasjerer og «oljedoping». Jeg klarer ikke å se at Progressiv har et godt tilsvar.

• Det er lite eller ingenting om vår tids (økende) klasseproblemer: Fattigdom blant de utenfor arbeidslivet og de med aller lavest lønn.

Progressiv har en fin nettside, men med lite innhold. Lanseringsboka er best der den har fått bruke kapitler fra bøker som allerede er utgitt, altså de uten røtter og støtte i tenketanken.

Progressiv ønsker å være et sted med «friere meningsbrytning enn i det partipolitiske ordskiftet». I så fall bør de bytte parti, for mer regressive tanker enn dette må du over i glansede magasiner for å finne.