UBALANSERT: Det er forståelig at regjeringen, her ved statsminister Erna Solberg, vil ha en ny tomtefestelov. Men går man ikke her fra en ubalanse til en ny? spør artikkelforfatterne.
Foto: Nina Hansen / Dagbladet
UBALANSERT: Det er forståelig at regjeringen, her ved statsminister Erna Solberg, vil ha en ny tomtefestelov. Men går man ikke her fra en ubalanse til en ny? spør artikkelforfatterne. Foto: Nina Hansen / DagbladetVis mer

Tomtefestebalanse?

Den nye loven er i overkant vennlig mot grunneierne.

Debattinnlegg

Regjeringen har lagt fram forslag til ny tomtefestelov, forståelig fordi Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i 2012 mente at de norske reglene for forlengelse av festekontrakter var i strid med menneskerettene.

Vår far tegnet en festekontrakt i 1964 med årlig avgift på 115 kroner. Ved utløp av kontrakten 49 år etter, er denne opp-/inflasjonsjustert til 1558 kroner. Etter tidligere lov skulle vi så kunne forlenge festeforholdet med konsumprisindeksen som reguleringsfaktor. Selv om den aktuelle skogstomta ikke kan sies å ha noen krembeliggenhet - med ca. 1 km ned til strand og hav i Østfold - er likevel en årlig festeavgift på godt under 2000 kroner svært rimelig for 1,6 mål hyttetomt. Tomteverdien har uten tvil prosentvis økt mer enn festeavgiften i løpet av de samme 49 år. Det er denne typen ubalanser som nå skal rettes på gjennom ny lov.

Men regjeringen foreslår at bortfesteren ved forlengelse av kontrakten kan oppjustere årlig festeavgift til 2,5 % av råtomtverdi. Og hva innebærer det i vårt tilfelle? Hvis vi antar en råtomtverdi på 3- 400 000 kroner per mål, og dermed 5- 600 000 for 1,6 mål, gir det en årlig festeavgift på opp under 15 000 kroner. Vi vil stå overfor en tilnærmet tidobling av gjeldende avgift. Går man ikke her fra en ubalanse til en ny?

I tillegg endres beregningsgrunnlaget for eventuell innløsing (kjøp) av tomta. Tidligere kunne man kreve innløsing til 25 ganger årlig festeavgift, eller alternativt 40 % av råtomtverdi. Nå skal det legges til grunn 25 ganger oppjustert festeavgift; noe som innebærer at innløsingsverdien heves fra 40 til 62,5 % av råtomtverdi. Og i vårt eksempel stopper ikke den nye ubalansen her: Vi har trolig ikke innløsningsretts p.g.a. landbruksunntaket. Vi må altså bare måtte godta en tidobling av festeavgiften uten mulighet til å kunne innløse tomta - verken til 40 % eller 62,5 % av råtomtverdi.

Kan vi håpe på at det er et flertall av politikere på Stortinget, som nå skal behandle dette lovforslaget, som også synes at dette er i overkant grunneiervennlig?

Lik Dagbladet Meninger på Facebook