SILYAS KVELD: Silya er hedersgjest i kveldens «Hver gang vi møtes» på TV 2. Foto: TV 2
SILYAS KVELD: Silya er hedersgjest i kveldens «Hver gang vi møtes» på TV 2. Foto: TV 2Vis mer

TV 2: «Hver gang vi møtes»

Tone finner tonen i «Hver gang vi møtes»

Vi anmelder låt for låt.

TV: Silje Haugum Nymoen, bedre kjent som Silya, er hedersgjest i kveld. Det norske publlkummet møtte henne først som vokalist i Multicyde, som hadde en hit med «Not For The Dough». Hun flyttet etter hvert til New York, uten å få til det store, men skulle likevel bare «hjemom» for å delta i Grand Prix i 2012 . Året etter vant hun «Stjernekamp» på NRK 1, og New York var plutselig ikke så viktig. Silya er nok mer kjent som utøver enn som låtskriver, men har gitt ut nok musikk til at det blir litt å velge blant. Her er kveldens tolkninger:

Tone Damli: «Heart» (Nymoen)

Silya giftet seg i oktober, og denne sangen er til hennes Espen. Og - Tone kan puste ut. Endelig er hun på en riktigere hylle.

Tone finner tonen i «Hver gang vi møtes»

Hun bruker stemmen sin mer og bedre enn tidligere i serien, slipper seg litt løs, beveger seg mer og gir av seg sjøl. Hun har til og med knekk i stemmen. Tone er rett og slett mer bekvem denne gang.

Hun åpner med lett elektronika, før det etter hvert tar litt av - og blir i overkant repeterende. Jeg synes den kabaretaktige stilen fra originalen kler låten bedre, for den er i seg sjøl ikke spesielt spennende. Men dette er uansett Tones beste prestasjon så langt i årets «Hver gang vi møtes».

Artikkelen fortsetter under annonsen

Claudia Scott: «Sucka» (Nymoen)

Det er bare å tørke tårer, Silya! Dette er i utgangspunktet en «tøff-i-trynet» retro-låt fra albumet «Unanchored» fra 2014, spilt inn i New York med backingbandet Sailors. Claudia har gjort en liten vri, tar den ned og bygger den sakte opp igjen – uten å lande på den i overkant masete slutten i Silyas egen versjon.

Tone finner tonen i «Hver gang vi møtes»

Hun starter med munnspill og kjører ellers ganske trygt i kjent farvann, akustisk og uten de store utfordringene i arrangementet. Det er sårt, og det funker utmerket. Hun vet at hun mestrer dette, og beviser en gang for alle at alt kan gjøres om til mild country – også en i utgangspunktet heftig Silya-låt. Og så synger hun jo så fint!

Tshawe: «Not For The Dough» (Naumann / Hauge / Bjerre)

Tshawe har valgt Silyas mest kjente låt fra hennes «forrige liv», med trioen Multicyde – bygd rundt temaet fra «Flåklypa». Det ble riktignok ikke akseptert av rap-politiet, men ble like fullt en suksess i 1999.

Tone finner tonen i «Hver gang vi møtes»

Tshawe er überkul, og du har vel aldri hørt ham sånn. Men det er ikke mye igjen av verken låten eller «Flåklypa»-temaet– utover et fjernt minne om et refreng. Teksten er også ny/omskrevet.

Det ville kanskje vært naturlig for Tshawe å gjøre den som rap, men i stedet tar han den på crooner-vis helt ned i en seig soul- og salong-jazz-versjon litt etter eget hode. Han skal ha for overraskelsesmomentet, men spesielt vellykket er ikke dette. Men saksofonsoloen er fin!

Hans Petter Aaserud: «No Use In Runnin’» (Nymoen / Palgy / Verbos)

Og så går det riktig ille. «No Use In Runnin’» er blitt til «En rotte i en runding». Hva? Her snakker vi Vazelina-norsk! – En hit, sier Silya. Hun er altfor snill.

Tone finner tonen i «Hver gang vi møtes»

Trang Fødsel-sjefen har altså lagd en norsk versjon av en låt som i utgangspunktet er kul – teksten til tross. Den er skrevet til Silyas, åpenbart, utro eksmann. I Hans Petters verden er den i stedet blitt både rocka, masete – og mislykket. Det er ikke språket som er problemet, men snarere det faktum at Hans Petter synger tidvis småsurt og dessuten ødelegger det meste av det som måtte være fint med denne låten.

Christel Alsos: «Hellfire» (Nymoen / Palgy / Verbos)

Det måtte vel komme. Christel har hatt to vellykte bidrag, begge i sedvanlig melankolsk tapning, og det snakkes allerede om låter som blir «christelized». Så hva nå? Gjør hun noe helt annet?

Tone finner tonen i «Hver gang vi møtes»

Nei, hun kjører den samme tilbakelente stilen. Christel kan synge det meste og slippe unna med det, men her treffer hun ikke. Noen av låtene til Silya er simpelthen ikke gode nok, og her går det utover Christel.

Hun klarer ikke å gjøre den bedre, som sist. Bandet er sendt ut på bakrommet, strykerne skaper en fin stemning i låten og vokalen er som vanlig per kasse. Men det er ikke mye å hente her, og det blir for liten framdrift. Neste gang håper jeg Christel kjører opp tempoet, så hun kan få vist en sånn side også.

Tor Endresen: «Become My Dream» (Nymoen / Palgy / Verbos)

Som Tor sier, dette er Silyas sang. Og - det er en av hennes beste. Hun er blitt drømmen Og nå er den blitt litt hans, også.

Tone finner tonen i «Hver gang vi møtes»

Tor er blant de jevneste artistene i årets kull. Men også han velger å legge vekk showfaktene, og tar Silyas drøm helt ned til en myk pianoballade.

Det er nakent og sårt. Tor viser seg fra en annen side, og demonstrerer at han er vel så god når han synger noe annet enn partypop. Han bruker riktignok i overkant lang tid på å utløse crescendoet, men når det endelig kommer sitter det som et skudd. Glimrende gjennomført av eldstemann.

Neste lørdag er «yngstedamen» Tone Damli hedersgjest.